Midtsommersfeiring - Om "Midsommer Murders" og hyggekrim

Jeg tror det m vre min nye yndlingsavslapningsvelse - se p "Midsomer Murders", gjerne i kombinasjon med muffinsfrokost, eller et glass rdvin etter endt arbeidsdag. Det er noe eget ved disse dannede, britiske krimseriene som oftere enn ikke foregr i det hyggelige, bakkete landskapet min generasjon kjenner igjen fra "Postman Pat", med steinhus og steinbroer og geskjeftige gamle damer med skaut og sykkel, og som lar etterforskerne konsekvent si "please" og "thank you" nr de arresterer sognepresten for et makabert mord eller fire.Etter at "Poirot" forfalt er "Foyle" og "Midsomer Murders" de beste ilene for denslags friskt kildevann.

Saken er at "Midsomer Murders", i likhet med de andre nevnte krimseriene, er en meget lett affre. Landsbyene er befolket av typer snarere enn komplekse mennesker, intrigen er et puslespill som legger seg selv pent p plass mot slutten, og det er vel flere enn jeg som har tenkt at det knapt m vre flere mennesker igjen spidde eller dolke i Midsomer County. Eller Hastings.

Men "Midsomer Murders" viser hvor fine krimserier kan vre nr de er laget med flid og omsorg og et hint av humor. Det er spenst i dialogen, noen antydninger og lekne vittigheter som fr lov ligge og lure uten albue seg frem til overflaten. Relasjonene er fine:Den trivelige familien til Barnaby, som preges av konas distinkte, men tlmodige irritasjon over ektemannens arbeidsgiver, og skuespillerdatteren Cullys vennligsinnede oppgitthet over dem begge, den milde mobbingen mellom Barnaby og hans underordnede, den unge, opplpne Troy, og dennes nervse forsk p imponere Cully. Det er noe der som gjr at en blir glad i alle sammen, uten at det emosjonelle eller relasjonelle (eller, gud forby, det sentimentale) noen gang fr oppta forgrunnen.

Serien viser at du kan bedrive ren, uforfalsket underholdning uten vre platt eller overtydelig, og at selv et drapsmysterium blir mer interessant nr det plasseres i et distinkt milj og blant et eksentrisk og elskelig persongalleri. Dette gestaltes oftere enn ikke av gamle travere fra britisk film- og teaterverden, som Timothy West, Rupert Vansittart, Prunella Scales, Imelda Staunton, Benjamin Withrow, Richard Briers, Graham Crowden, Kevin McNally, Phyllida Law og de andre. Vi har sett dem fr med empireliv og -kyser i en BBC-filmatisering av Austen, vi har sett dem med flosshatt og k i tilsvarende av Dickens, og vi har sett dem som drapsofferets plirende nabo i cardigan i "Midsommer Murders" og tilsvarende.

Og jammen dukker det ikke iblant opp noen som senere har forlatt landsbygda og reist ut i verden:

Stephen Moyer:

Orlando Bloom:




n kommentar

Avil

26.10.2010 kl.18:52

h! Bill! Legolas!

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits