Opp som en løve, ned som noe annet - Om "De tre musketerer" og forvirret håp.

BERGEN (Dette er ikke en blogg): Dette så ut til å bli en så fin dag. Solen skinner i Bergen. Og jeg oppdaget at det var en ny filmatisering av "De tre musketerer" på gang. Jeg har tidligere på denne bloggen sutret over at det ikke finnes en eneste riktig god filmatisering av Alexandre Dumas eventyrklassiker, til tross for gjentatte forsøk. Men rollelisten til den kommende filmen fikk håpet til å spire i magen min. Den er nemlig slik:

 

D'Artagnan: Logan Lerman

Athos: Matthew McFadyen

Porthos: Ray Stevenson

Aramis: Luke Evans

Greven av Rochefort: Mads Mikkelsen

Kardinal Richelieu: Christoph Waltz

Mylady: Milla Jovovich

Hertugen av Buckingham: Orlando Bloom

Dronning Anne: Juno Temple.

 

Logan Lerman tenker jeg på som et barn, ettersom jeg kun forbinder ham med tittelrollen i "Percy Jackson og Lyntyven", men det er slett ikke utenkelig at han kan gi d'Artagnan-rollen en fin miks av frekkhet og naivitet. Og så er det jo verd å huske på at musketerene, og d'Artagnan især, er unge menn i en tid da man gikk ut i yrkeslivet noe tidligere enn i dag. Matthew McFadyen er en mørk hest: I den viktige rollen som Athos bør du ha stoisk ro og fåmælthet og klare å kombinere dette med karisma og autoritet - med andre ord de samme egenskapene som kreves av en skuespiller som tar på seg å spille Mr Darcy, hvilket McFadyen har forsøkt tidligere, og vi vet alle hvordan dét gikk. Men McFadyen har vært god i andre ting, som "Frost/Nixon", så det kan hende han ror dette fint i land. Ray Stevenson og Christoph Waltz er to eksempler på briljant casting: Stevenson har den rette utstrålingen av jovial ruggedness og har vist at han kan spille soldat/raus levemann som ingen annen i "Rome". Kardinal Richelieu i Dumas' roman er et skoleeksempel på hvordan man lager en minneverdig antagonist i et actioneventyr: Han er en durkdreven realpolitiker, så smart og hensynsløs at det ikke er utenkelig at han vil kunne finte ut våre helter, og får en særegen utstråling og kraft gjennom dette - hvilket gjør den kappekledte til en mye mer spennende skurk enn en som kunne stå imot musketerene i kamp: Kardinalen har en slags kattemykhet som er nesten feminin men som på et vis gjør ham enda mer truende - og dette har Waltz bevist til fulle at han behersker. Mads Mikkelsen har alle forutsetninger for å bli en fin Rochefort, en skikkelse som også bør være litt sexy, synes jeg, og Orlando Bloom er tydelig typecastet som den svermeriske Hertugen av Buckingham, som har et crush på dronning Anne og går til krig mot Frankrike for å få se henne igjen. Det kommer til å bli bra dersom dette prosjektet fremstilles som det virkelighetsfjerne og overspent romantiske foretaket det er, og at det er en sarkastisk undertone i fremstillingen av elskerrollen. Så er jeg litt usikker på kvinnene her, men Milla Jovovich burde rent utseendemessig kunne bli en bra Mylady, og kanskje vi er så heldige at hun klarer å spille henne også - og Juno Temple gjorde da en fin liten rolle i "Atonement", gjorde hun ikke?

 

Herligheten er dessuten basert på et manus adaptert av Andrew Davies, en av de ytterst, ytterst få som har oppnådd internasjonal stjernestatus for sin evne til å få gamle romaner til å bli livlige og komplekse manus, som "Pride and Prejudice" og "Bleak House", så dette lovet godt.

 

Men så så jeg det.

 

Jeg så at filmens tittel slett ikke var "De tre musketerer", men "De tre musketerer 3D". Og jeg så at regissøren var Paul W. S. Anderson. De mest kjente titlene på Andersons merittliste er samtlige "Resident Evil"-filmer og "Alien vs. Predator". Ingen har en slik evne til å få skuespillere til å se ut som roboter i børstet stål som ham. Ingen har vel lagt for dagen et så forbløffende fravær av ironi. Ingen burde vel i større grad blitt avvist med en overbærende latter på musketerprodusentenes møter. Milde himmel, hvorfor kunne de ikke ventet til Gore Verbinski var ledig? Eller Mike Newell? Eller, om de på død og liv ville ha en koreograf av voldsballetter, hva med Robert Rodriguez eller Zach Snyder, som har bevist at de også klarer å blande action med en viss humor og menneskelighet?

 

Jeg blir trist og usikker av dette her. Spørsmålet er om de forente krefter av skuespillere og manusforfatter klarer å beseire regissøren og den tilbakestående studiosjefen som har bestemt at han var rett mann for jobben. Jeg vet ikke hva som skjer. Men solen skinner uansett fremdeles i Bergen. Og håpet er, som kjent, lysegrønt.

 

UPDATE: Å nei. Å nei. Å nei.

UPDATE 2: Det begynte å regne etter hvert også.

 

 

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits