Borgerkrigens barn - Intervju med Horacio Castellanos Moya

- Det handler om bli pvirket av vold uten vre voldens offer, sier forfatter Horacio Castellanos Moya (53).

Moya er opprinnelig fra El Salvador, men har blitt drevet av borgerkriger rundt i Latin-Amerika, til Honduras, Guatemala og Mexico, og deretter til Frankfurt og Toronto, fr han fikk et hjem i Pittsburgh, som har status som eksilby for forfulgte forfattere, der han underviser ved universitetet. N sitter han, hyst midlertidig, stille ved et bord i Oslo for fortelle om sin nye roman, Vanvidd. Ogs den har en jaget flelse. Den navnlse hovedpersonen har ftt i oppdrag redigere over tusen sider med vitnesbyrd fra en massakre under en borgerkrig i hjemlandet. Han blir besatt av arbeidet, og begynner finne en forkvaklet poesi i de grusomme fortellingene.

- Han er ikke bevisst p seg selv og sine egne reaksjoner. Han forsker ha et vanlig liv, g ut og drikke, prve f noen damer til sengs.

Det siste lykkes fortelleren med, men oppdager snart at damene bare enten grter over kjrester som har reist fra dem, eller har ftter som lukter vondt.

- Han tror han er en stor elsker, men sex gir ham bare lidelse, sier Moya med et matt smil.

- Han forventer s mye av livet, men det gir ham ingen glede. Det har gjre med at han er et sted han ikke vil vre. Og s prver han forsvare seg, blant annet ved se etter skjnnhet der det bare er ondskap. Vitnesbyrdene han leser er fortalt av indianere som ikke snakker konvensjonelt spansk. Han lar seg beta av formen for ikke bli for berrt av innholdet.

Moya har selv lest denslags rapporter. Bde hjemlandet El Salvador og nabolandet Guatemala, der han har jobbet som journalist, har vrt preget av borgerkriger og nedslaktinger med pflgende sannhetskommisjoner.

- Jeg dekket offentliggjringen av en slik rapport for et magasin jeg jobbet for i Guatemala. Myndighetene i El Salvador og Guatemala er mestere i myrde sitt eget folk, og det var ikke frste gang jeg hadde hrt slike fortellinger. Men jeg skrev ned noen linjer fra rapporten som gjorde inntrykk p meg.

Disse linjene er brukt i Vanvidd, som eksempler fra tekstene hovedpersonen leser. En av dem er pningssetningen,Jeg er ikke helt riktig oppi hodet. Borgerkrigen i El Salvador mellom 1980 og 1992 kostet 77000 mennesker livet

- Etter en slik borgerkrig blir innbyggerne som min hovedperson. De er dypt berrt av det som har hendt. Men de kan ikke tenke for mye over det. I land som Guatemala og El Salvador er du ndt til f deg en jobb. Du m overleve.

Og volden har ikke minsket etter borgerkrigens formelle slutt, forteller forfatteren.

- Volden er blitt resirkulert, den har gtt fra vre politisk vold til bli kriminell vold. rsakene for volden har forandret seg, og det finnes ingen effektiv mte f bukt med de sosiale og kulturelle forutsetningene for konflikten.

Da han selv vokste opp i hovedstaden San Salvador, lekte han i gatene. Han kunne g overalt.

- Dette er en tapt verden for den nye generasjonen. N gr ikke folk ut. Mange latinamerikanske byer har det samme problemet. De unge m g p kjpesentre og offentlige steder for mtes. De kan ikke spille fotball i gata foran sitt eget hus. Det er for farlig. Befolkningen er paranoid. For om du ikke er paranoid, kan du bli drept. S du korrigerer mten du lever p etter omstendighetene.

Mens han snakker, fikler Moya stadig med en kvittering som ligger foran ham p bordet. Nr han snakker om borgerkrigen, bretter han den lille papirlappen fortere og fortere, sammen og ut. Han forlot El Salvador i 1980, 22 r gammel.

- Da hadde hren gjennomskt huset mitt og drept fetteren min, etter flere dager med tortur. Mesteparten av min generasjon ble drept. San Salvador i 1980 var som Bagdad i 2002.

Han vendte hjem i 1997 for ta imot en litterr pris, men dro igjen etter ha mottatt en drapstrussel. Moyas litterre behandling av hjemlandets vonde historie hadde ikke falt i god jord. Han har vrt tilbake senere, men blir aldri lenge.

- Jeg drar bare dit nr jeg har rend der. Jeg begynner bli gammel, og orker ikke leve med frykten lenger. Jeg blir sliten av det.

Han medgir at det omflakkende livet har gjort noe med flelsen av identitet.

- Jeg fler meg ikke som salvadoransk slik du fler deg norsk. Men jeg fler meg vel hvorenn jeg gr. Jeg finnes ikke nostalgisk. Jeg tilhrer hele kloden. Men jeg har ikke noe hjem i tradisjonell forstand, som amerikanerne er s besatt av.

Han har bodd i en rekke latinamerikanske byer.

- Det er Mexico City som er storbyen i regionen. Guatemala City og San Salvador er som sm utgaver av den store metropolen. De har alle storbyens problemer, men ingen av fordelene. Mexico City har mye kriminalitet, men ogs god infrastruktur og intens kulturell aktivitet. Der fr du tak i alt du vil. Slik er det ikke i de andre byene.

Da er det ikke lett opprettholde et litterrt milj.

- Problemet for kulturlivet er ikke volden. Problemet er fattigdommen. Det finnes ingen budsjetter for kulturlivet i et land som El Salvador. Det finnes kunstnerisk aktivitet, men den er svrt begrenset. Nr mesteparten av befolkningen lever i fryktelig fattigdom, er det vanskelig f vist frem det du lager. Det finnes ikke noe publikum.

Men forfattere som skriver p spansk, som Moya, har den fordelen at de tilhrer en sprkgruppe som strekker seg langt utover et lite, utfattig land ved randen av Stillehavet. Horacio Castellanos Moyas bker gis ut i Spania og sendes deretter tilbake til El Salvador.

- Nasjonalitet er ikke s viktig for en forfatter som meg. Det som er viktig, er sprket.

Nasjonaliteten, eller i alle fall regionstilhrigheten, gjennomsyrer imidlertid Vanvidd, som er en roman om en helt spesiell situasjon, om et rystet samfunn som forsker komme til hektene igjen etter utrolige forbrytelser, sett gjennom ynene til en forstyrret og urolig byrkrat. Likevel vil ikke Moya vre med p at han skriver politiske bker.

- Det som interesserer meg, er menneskene. Jeg har aldri vrt politisk engasjert. Men jeg er et offer for politikk, som alle andre. Det er derfor bkene mine foregr i et politisk landskap.

Heller ikke hovedpersonen i Vanvidd har en politisk mte tenke p, ppeker Moya.

- Likevel kommer det politiske inn og forandrer livet hans. Politikk er en sykdom, en pest. Den feier over landet i blger, men ingenting er lst etterp.

(Teksten stod p trykk i Dagbladet torsdag 25. november)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits