5. desember

"Men i allslags vr, selv nr regnet styrtet ned og Franoise i en fart hadde reddet inn de fine kurvstolene for at de ikke skulle bli vte, s man min bestemor vandre omkring i den tomme og regndryppende haven mens hun stadig skjv det bustete, gr hret sitt tilbake fra pannen for bedre kunne nyde vindens og regnets helsebringende virkning. "Endelig kan man da puste," sa hun og vandret gjennom de drivvte havegangene - som efter hennes mening var altfor symmetrisk anlagt av den nye gartneren som manglet enhver naturflelse, og som min far helt fra morgenen av hadde konsultert om vrutsiktene - med sine sm energiske og forte skritt som nok snarere var diktert av ekstase over uvret, iver efter dyrke det som var helsebringende, indignasjon over min oppdragelse og over havens symmetri enn av den for henne helt ukjente angst for f flekker p kjolen; for hennes plommefarvede skjrt var fullstendig dekket av sle et langt stykke oppover, noe som for hennes kammerpike var et evig problem og en kilde til daglig fortvilelse.

Nr min bestemor spaserte i haven efter middag, var det bare n ting som maktet f henne inn i huset igjen: det var nr hennes faste rute fra tid til annen bragte henne, liksom et insekt, innenfor kretsen av lysene fra den lille dagligstuen hvor det ble servert likrer p spillebordet og min grandtante ropte til henne: "Bathilde! Kom og pass p at din mann ikke drikker konjakk!" For erte bestemor (som hadde bragt inn i min fars familie en nd som var dem s fremmed at alle lo av henne og holdt henne for narr), og fordi alkohol var forbudt vare for bestefar, fikk min grandtante ham nemlig alltid til drikke noen drper. Min stakkars bestemor kom inn og bnnfalt sin mann om ikke rre konjakken; bestefar ble sint, drakk allikevel sitt glass, og bestemor gikk ut igjen, trist og nedsltt, men allikevel smilende, for hun var s ydmyk og mild at hennes omsorg for andre og hennes manglende interesse for seg selv gikk sammen i hennes blikk til et smil hvor der - i motsetning til hva man kan se hos s mange mennesker - ikke fantes ironi for andre enn henne selv".

-- Fra Marcel Proust: "Veien til Swann", fra "P sporet av den tapte tid".

n kommentar

Runnergirl

06.12.2010 kl.10:50

, min favoritt! Jeg blir aldri lei av Prousts sprk og gleder meg veldig til jeg skal lese alle bindene om igjen:) Takk for et gledelig gjensyn!

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits