"Overwhelming Force" - Om Donald Duck i jungelen

Det var i gr det slo meg at jeg virkelig ikke liker det innslaget i Disneys julespesial der Donald Duck er ute i jungelen og blir ertet -- nei, vet ikke ertet, trakassert er et bedre ord, mishandlet endog -- av en eksotisk fugl med rar genser og en srs enerverende sang.

Jeg tror jeg har blitt litt skuffet hvert r nr det viser seg at dette er det neste innslaget. Det har rett og slett med gjre at jeg synes fuglen -- som iflge Google er en aracuan -- er direkte sadistisk. Hevnen over Donald er altfor slem tatt i betraktning at Donald ikke har begtt noen grovere forbrytelse enn ville fotografere en fugl eller fire og generelt vre litt hissig. Etter min mening fratar det ogs filmsnutten det meste den har av spenning ganske tidlig, da det er rimelig penbart at Donald str overfor en overlegen fiende og at det er han som kommer til komme utav dette med strst mn. Legg ogs merke til at i det yeblikket Donald har mulighet til ta igjen, velger han bende aracuanen grunnet noen godt timede krokodilletrer. Uten at dette bringer ham noe som helst medynk fra den kanten. Mkkafugl.

Disse samme blandede flelsene vekkes ogs av Snipp og Snapp-filmen -- du, s ondskapsfulle de er med Pluto -- og av de fleste filmer med Bippe Stankelbein og Per Ulv. Sistnevnte har imidlertid det fortrinn at det er umiddelbart penbart at Per Ulv er en slemming, og at han ikke ville sknt Bippe om han hadde hatt overtaket (hvilket han jo egentlig aldri har, rovdyrstatusen som jeger og kjtteter tiltross). Det jevner det hele noe ut. Men jeg spr meg faktisk litt om hva som er appellen til disse filmene. Eller, selvsagt forstr jeg det, det handler jo om den boblende kreativiteten, de mange grenselse pfunnene som krigen mellom to parter gir grobunn for: Hvilke husholdningsgjenstander som kan brukes i kampen og p hvilken mte, og hvilke srtrekk ved tegnefilmen som kan f frem det sreget fysiske ved disse tvekampene. Det fremste eksempelet p dette er kanskje den klassiske scenen der vilkrlig skurk lper utfor en skrent og blir lpende noen sekunder i lse luften fr han innser hva han har gjort, og svidt rekker kaste et ulykkelig blikk i kamera fr han raser nedover. Dette med la de fysiske lovene frst kicke inn nr bevisstheten har fanget opp hva som er i ferd med skje, kan du ikke gjre hvis du ikke arbeider med animasjon, og hvis du ikke har en skikkelse som du har ftt publikum til tro fortjener all smerte som kommer hans vei. Og det er alts ikke lite.

Mens jeg kan beundre fantasifullheten og den farseaktige timingen i disse filmene, holder jeg likevel fast ved at det er for urettferdig, det som skjer. Det er rtt parti. Det kan vre tllfredsstillende se en skurk bli tatt. Det er ikke like morsomt se noen bli most, i alle fall ikke uten at et eller annet rettferdighetsinstinkt protesterer. Det er fullt forstelig at en militr som Colin Powell i doktrinen som har ftt navn etter ham argumenterer for bruk av "overwhelming force" nr man griper til militraksjoner for oppn det man vil: Slik at fienden overgir seg raskt og egne tap blir f. Men Powell argumenterte ogs for at dette frst burde skje nr alle andre midler var forskt og hadde feilet, og det aner meg at diplomatiet ikke er fullt utprvd i konfliktene Stankelbein vs. Ulv, Tom vs. Jerry.

Men jeg ser jo at forhandlingsrundene kanskje ikke ville vrt det beste utgangspunkt for en syv minutters tegnefilm.



6 kommentarer

KO

26.12.2010 kl.19:02

Du er alts s st!

KO

27.12.2010 kl.11:41

Noen m begynne betale deg for skrive disse greiene azz.

yvind Holen

27.12.2010 kl.14:18

Men visste du at aracuanens enerverende sang i filmen er en meksikansk folkesang, spilt i dobbel hastighet?

Inger Merete

28.12.2010 kl.15:12

Nei, det visste jeg ikke. Og la meg legge til at det beste ved ha blogg er at det viser seg at du har venner som sitter p denslags syk kunnskap. Mer, mer!

Gammel gris

29.12.2010 kl.02:01

"Dette med la de fysiske lovene frst kicke inn nr bevisstheten har fanget opp hva som er i ferd med skje,"

Dette henleder tankene mine til Schrdingers Katt og kbenhavnerfortolkningen av kvantemekanikken ...

Hva

05.07.2014 kl.19:41

Hva heter denne fuglen 'a😃

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits