Bare tomhet - Anmeldelse av "Tomme tønner 2"

Griskhet, mine barn. Griskhet er den dype fallgruven. Griskhet er det som gjør at filmgangstere alltid må begå det siste, fatale brekket, og til at filmprodusenter insisterer på oppfølgere selv om skuespillerne fra første omgang ikke har fått betalt, og selv om alle ideer, gode som dårlige, ble brukt opp i den første filmen.

Og det at «Tomme Tønner» ble sett av nesten 120 000 kinogjengere er eneste tenkelige grunn til tilblivelsen av «Tomme tønner 2 - Det brune gullet». Dét, og at de involverte hadde litt tid for hånden og trengte noe å finne på.


Den opprinnelige «Tomme Tønner» var et sammenrasket rot av en film, men med mye naturlig sjarm, fine, små bukk til Egon Olsen og Guy Ritchie, og noen glimrende øyeblikk sprunget frem av skuespillernes og regissørens gode timing.

Ingenting av dette finnes i «Tomme Tønner 2». Oppfølgeren ser mer påkostet ut, i det at bildene er hysterisk filtrert og gjør gresset sykelig irrgrønt og himmelen manisk blå, men alt annet er billig og trashy. Løsningen på ethvert «Hva gjør vi nå?»-spørsmål er å gripe til noe som er ekkelt og kjønnslig eller kroppslig: Her er nordtrønderske bønder som forgriper seg på sauene sine, Helge Jordal som plukker heroinpakker ut av baken på en sirkushest, samt sæd fra potensielle avlshingster og innholdet i vannblemmer som på et eller annet punkt garantert vil inntas av Tynn-Svein (Stig Frode Henriksen).

Kim Bodnia har snublet inn i spetakkelet og virrer rundt i et par scener før han skjønner at han har gått feil og snubler ut igjen, og Linni Meister og Tine fra «Paradise Hotel» får anledning til å kløfte seg rundt i gaten der Ali (Leon Bashir) planlegger å åpne kebabsjappe.


Men Ali må igjen gi opp planen om å bli streit når han brått skylder en uhorvelig sum penger til den dopsmuglende sirkusdirektøren Zorba (Jordal).

Dermed klekker han ut en genial plan som går på tverke når den begrensede kompisen Nico (Jeppe Laursen, som har erstattet Anders Danielsen Lie i rollen og gjør den flatere og grovere) forveksler heroin med et mer uskyldig materiale. Og om du synes dette lyder kjent, er det fordi det var akkurat slik plottet i den første filmen var også. Den eneste nevneverdige forskjell er at beliggenheten er flyttet, dels til travbanen og dels til lokalene der denne anmeldelsen skrives.

De eneste scenene som er mulig å se på uten å kjenne en intens svie i sjelen er Kristoffer Joners små innhopp som den dresskledde junkien Finish, og Yngve Skomsvolls innsats som naturfaglærer med sykkelhjelm som tar en svært uheldig sving. Det er også verd å nevne at plottet henger på det berømmelige greipet og at puslespillbitene legger seg pent på plass til slutt.

Men det skulle da også bare mangle. Selv om vi bare skriver uke 1, er jeg villig til å vedde en lunch, med vin, på at «Tomme Tønner 2» vil være årets dårligste norske film. Dessverre er jeg redd ingen kommer til å vedde imot.

 

(Teksten stod på trykk i Dagbladet 6. januar 2011)

4 kommentarer

Svankmajer

07.01.2011 kl.02:41

Hehe. Var ekstra gøy å lese anmeldelsen din med en monstersvær vinkelrett Tommer Tønner 2-annonse dominerende over hele Dagbladet sin side. Der fikk de valuta for pengene sine gitt. Teamwork.

Ung, fremmedgjort mann

09.01.2011 kl.12:04

Du mangler søkefunksjon på bloggen din. Det er litt dumt.

Inger Merete

12.01.2011 kl.01:54

Ja. Der får jeg igjen for å ha valgt blogg.no spontant den gangen for to og et halvt år siden. Det burde vært Wordpress, det burde det. Mea maxima culpa.

Ung, fremmedgjort mann

14.01.2011 kl.00:27

Akk, ja.

Skjønt, valgt og valgt ... Hva er vel livet annet enn et urverk med tannhjul som dreier ufortrødent rundt, styrt av blind og formålsløs determinisme som ikke levner noe rom for fri vilje.

Herregud, du må lese Blodmeridianen, forresten. Det er virkelig noe annet enn slappe, konstruerte McEwan.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits