Swingin' London

LONDON (Dette er ikke en blogg): Tilbake p The Savoy, etter mange r! Ikke Afternoon Tea denne gangen, bare tea & biscuits, bret frem av en av disse vidunderlig vennlige servitrene som er en god grunn til g opp ett niv og velge vinglasset til tyve kroner mer enn p baren p hjrnet eller tekoppen til ti. Det er sirriterende nr filmer, srlig amerikanske, i sin utjevnende iver lar en helt/heltinne av folket g inn p en dyr butikk/et dyrt hotell, og sporenstreks bli behandlet som en kastels. Etter min erfaringer det alltid p middelsnivet servicen er blasert og litt uinteressert. Hvis man legger p den lille summen ekstra - som regel er det ikke saerlig mye - faar man tilbake en vennlighet og en oppmerksomhet som er mer enn valuta for pengene. De som virkelig trives i serviceyrker og utfrer dem godt, er de som forstr at god service ikke er upersonlig, at den er et hjertelig mte mellom to mennesker, men som samtidig skjnner at det ikke er dem det handler om og har god fingerspissflelse for nr de skal la selskapet vre helt i fred. Slik er det her.

The Savoy var mitt frste mte med Afternoon Tea-tradisjonen da jeg var i England som trettenring, du vet den gang det fremdeles var lovspise karbohydrater. Det ville forvrig vaere interessantlese om skikken er blitt holdt i hevd i like stor grad etter at hvitt bakverk ble djevelens cuisine. Svar jeg tilbake som syttenring, da hadde vi med oss broren min, og selv om han ner en voksen og ikke srent lite ironisk ung mann, er jeg sikker phan husker at han satt der med trene silende nedover kinnene da vi hadde fortalt ham hele historien til Les Misrables, som vi skulle se etterp. Da jeg var tilbake i byen i 2005, var vi enige om at stedet ikke hadde holdt seg. Interiret som hadde gjort slik inntrykk ptidlig nittitall, virket plutselig satt og tungt. I 2008 droppet vi et besk.

Men n, etter den mye omtalte redekorasjonen, maatte vi stikke innom igjen. Og det er blitt veldig pent. Lett og lyst og yndig. Grnt og hvitt og slvskimrende i den store tesalongen. En champagnebar i gull og sort ved siden av - litt hardt, men smakfullt likevel. Vi lurte litt phvorfor de hadde valgt et mnstrete bltt teppe til alt det hvite og grog blekgrnne, et lysere, enklere teppe ville vrt bedre, men det er gjort med omhu. Selvsagt. The Savoy er igjen blitt et sted verdbeske.

Hotellet vi bor per friskere og mer moderne og artigere. Men samtidig synes jeg det er hyggelig at de har valgtholde seg til det tradisjonelle pThe Savoy, med de dype teppene og sofaene og bildene av damer med pudderparykker pveggene. For noe mda flovbli ved det gamle i denne verden. For slik kan jeg holde kontakten med mitt betatte, trettenrige jeg, i London for frste gang.




3 kommentarer

Juristen

10.01.2011 kl.13:42

Med fare for gjenta meg selv (og alle som roser deg): h, for en penn! Du skriver s bra, konsist, smile-gjenkjennende, at det kribler langs ryggraden:) Fortsett, vr s snill.

Gammel gris

10.01.2011 kl.20:05

Ja, men hvorfor s inkonsekvent med bruken av aa/? Du bruker begge deler?

Inger Merete

11.01.2011 kl.01:01

Takk, du! Og: Det hadde gjre med at min complimentary internet session p hotellet utlp fr jeg fikk rettet opp. Fikset n!

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits