Fra London til Glasgow - Om kunst og klasser

LONDON (Dette er ikke en blogg): Lenge leve slike dannelsesprosjekter. Jeg visste ikke stort om "the Glasgow Boys" fr vi litt p mf gikk ikk p utstillingen ved det navnet p Royal Academy of Arts. Jeg vet n at det var snakk om en rekke Glasgow-baserte malere - Crawhall, Guthrie, Lavery, Kennedy m.fl. - som p slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet kom til prominense gjennom ivrig mesnskap fra byens nye velstende borgerskap, og at de laget noen ordentlig fine bilder.

Plansjen utenfor utstillingen advarte mot at Glasgow-guttene fremdeles var en del av den naturalistiske tradisjonen og ikke omfavnet noe s radikalt som impresjonismen, s jeg forventet meg grim fabrikkrealisme fra bildene. Men nei: Her var noen fabelaktig vakre bilder fra landsens liv i Skottland og Frankrike, pne malerier med store strender og horisonter, malt med nydelige, milde farger og med strre sans for glede i det hverdagslige enn grhet. Den nye tiden kan dessuten anes gjennom den kresent valgte uklarheten i noen av ansiktene og litt av lvverket: Dette er bilder der maleren er tydelig til stede, velger og fremhever og orkestrerer sin scene.

"The Glasgow Boys"-utstillingen minnet meg om at det jammen er bra etablissementet skiftes ut iblant. Stttespillerne og pengefolket bak Glasgow-malerne var industriherrer, en ny og livskraftig overklasse som ikke kjente til eller ikke brd seg om aristokratiets tradisjonelle smak. De var pne for malernes forkjrlighet for arbeid og bondeliv som motiver. Kanskje var det ogs et smart grep for vre med p skape en ny kanon som de selv hadde inngende kjennskap til og kunne tolke og verdsette, fremfor forske basere n som var basert p en smak formet i miljer de ikke hadde tilgang til. Og s kommer jeg til tenke p det min venn Aslak skrev i en kronikk for litt siden: At et besk p lesesalene p Blindern hadde vist ham at de p dagtid er fulle av alle slags studenter, men p kveldstid er det innvandrernes barn som sitter igjen. Og s tenker jeg at bde kongehuset og vi ikke har s dumt av en liten blodoverfring, av f nye og sultne spillere med mye vinne inn i vr altfor bedagelige hverdag.






Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits