Kjoler! Oscar-utdelingen, l'édition Anne Hathaway

 

Anne Hathaway 1: Mange syntes dette var i meste laget, og det er det jo vanskelig å gi dem feil i, men det er nå en gang Valentino, og Hathaway, med sine strålende, litt store ansiktstrekk og air av "Old Hollywood" (forøvrig uttrykket som ble misbrukt og tilskitnet aller mest forrige helg), har alltid vært en god match for klærne til den gamle eksentrikeren med hud som lakkert eik. Det er gammel glamour og unyttig ekstravaganse opp og i mente, men oftere enn ikke satt sammen med en utsøkt fornemmelse for den feminine silhuetten og for hvor langt du kan pushe deg selv og kjolen og likevel holde deg innenfor det som er vakkert. Jeg synes hun er skjønn, men de røde stoffrosettene skyver det for langt mot grensen av Flamenco-land.

 



Og det der er for alle praktiske formål en airbag.

 

 

Anne Hathaway 2: Die Valküre. Kveldens minst vellykkede.


 

Anne Hathaway 3: For mye spindelvevsaktig forfallsromantikk. For mye, punktum. Blanke rysjer ser aldri annet enn billig ut. Eneste klokkerene treff: Enkel ballerinahårtopp til en så fussy kjole.

 



 

Anne Hathaway 4: Årets show var så smertefult slett at det nesten var noe utsøkt over det, hvert lille flauhetsstikk virket nesten forbløffende presist og planlagt. Men gi det til Hathaway: Hun jobbet som en heltinne for å få denne gampen til å galoppere, og klarte nesten å få oss til å tro at hun syntes det var morsomt å se James Franco i kjole. Den ikoniske babe-i-smoking-looken krever sitt, særlig når du er pinefullt klar over at du hopper etter Marlene Dietrich, men Hathaways utgave er smal og nett og hun holder det skjelmsk ved å kombinere sigarettbukser med killersko og skyskraperhæler. Fikst.

 

 

Anne Hathaway 5: En bønn om peace & love på dette tidspunktet på kvelden kan bare møtes med en uendelighet av forståelse og tilgivelse. Det løse håret tar denne nostalgiske looken i hånden og leier den over i hippieleiren, men kjolen i seg selv er frisk og morsom og chic, samtidig som den holder det påkrevde nivået av glamour. Og selv om det var litt fjollete, tilgir jeg gjerne at hun shzuzhet litt rundt i den på scenen for å vise hvordan frynsene hoppet og danset. For en person som går ut i en slik kjole og ikke faller for fristelsen til å gjøre dét minst en gang, tror jeg ikke er verd å bli nærmere kjent med.

 




Anne Hathaway 6: Manges favoritt for kvelden. Ikke min. Donatella Versaces hang til å gå overbord og enda litt til med styr og ideer i kjolene sine faller iblant ned på riktig side av grensen - da kan resultatet bli barokt og deilig - men som regel ikke. Og ikke her. To rødfarger blir nesten alltid grums, også her. Den rare rustningen i dyprødt ser litt ut som vingummi, litt ut som et romvesenaktig blodårenett som av grunner man ikke vil vite ligger utenpå kroppen.

(Hele Atelier Versace-kolleksjonen som denne kjolen tilhører kan forresten sees her. Jessica Alba har brukt den blå kjolen på den røde løperen og Charlize Theron hadde på seg den hvite med stoffremsen som ser ut som om den kommer ut av magen hennes på Vanity Fairs Oscar-fest; det er nitrist at prissesongen har kommet og godt uten at noen har plukket opp den nederste, dyplilla, som er den beste av alle sammen).

 



 

Anne Hathaway 7: Bedre på tv enn på bildene, der den så ut som spillende vann, men rimelig fab her også. Armani Privé, selvfølgelig (her er hele kolleksjonen). Og den er vidunderlig. Enkel uten å bli antydningsvis kjedelig, oppsiktsvekkende uten å være, det forhatte ordet nok en gang, styrete. Om du ser nøye, kan du oppdage at kjolen har lommer, hvilket naturligvis er en vederstyggelighet, men på dette tidspunktet på kvelden, med et publikum i salen som ble stadig mer klare for å gå ut og drukne nederlaget i de forskjellige kategorier i champagne og et publikum i tv-sofaen som fremdeles ikke kunne forstå hvordan dette skulle være noe som på noen måte kunne appellere til en "yngre og hippere demografi", hadde hun antagelig behov for å ha både luktesalt og lommelerke parat. Poor dear.





Anne Hathaway 8: Ikke et antrekk å bli husket for. På nærbildene kommer det frem at broderiet og perlearbeidet i stoffet er intrikat og interessant, men på mer enn sytti centimeters hold virker dette bare tungt og tett og nedslående. På den annen side, om du er på vei ut for å drukne deg etter å ha hatt den verste kvelden i din karriere, vil denne steinete søylen av en kjole trolig trekke deg ned ganske effektivt.

 

 

2 kommentarer

Suz

29.04.2011 kl.10:36

Jeg håper så veldig du tar for deg kjolene i dagens bryllup. Så jeg slipper å se på de endesløse sendingene.

Inger Merete

29.04.2011 kl.23:43

På plass nå :)

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits