Maktens korridorer - Om Shakespeare og de nye filmatiseringene av "Coriolanus" og "Stormen"

Bildene p kinolerretet og bildene p tv-skjermen kunne likne hverandre. Under rets filmfestival i Berlin introduserte skuespiller Ralph Fiennes sin regidebut, en filmversjon av William Shakespeares politiske drama Coriolanus, der den fastlste konflikten mellom en leder og et folk er oppdatert og plassert i et moderne landskap med tanks og tv-oppdateringer. Bare tre dager tidligere hadde det egyptiske folket drevet Hosni Mubarak ut av presidentpalasset.


Fiennes, som fortalte at han hadde blitt besatt av Coriolanus da han spilte tittelrollen p scenen for ti r siden, lurte lenge p om han skulle legge filmen til romerske omgivelser eller til moderne tid.


- Men s begynte jeg f bilder i hodet, og det var bilder fra min egen samtid, som kunne gjenspeile det moderne og presserende i Shakespeares tekst, sa Fiennes som ogs spiller tittelrollen, til pressen.


- Rundt meg s jeg 11. september og alt som skjedde etterp, det var som om bildene i avisene illustrerte stykket.


Fred fr menn til hate hverandre, fordi de da trenger hverandre mindre, sies det i Coriolanus. Dramaet tar for seg tiden etter romernes seierrike hrtog mot nabofolket volskerne, og nervsiteten i et sivilt samfunn der ingen helt har funnet rollene sine. Coriolanus er hrfreren som har vunnet slagene for romerne, han forventes ta ledelsen ogs i fredstid som konsul. Men det samme lynnet som gjorde Coriolanus uovervinnelig p slagmarken, gjr ham til en klnete politiker. Han er intens, ensporet og fryktls, misliker smiger, motta s vel som gi. Han avskyr vre avhengig av folkets gunst, mtte selge seg selv til massene som ikke har risikert livet, som ham, men likevel fremmer krav.


Men i den nysltte romerske republikken spirer kimen av folkestyret, folket har ftt velge seg tribuner som skal tale deres sak, og n blir de et lett bytte for de samme tribunenes manipulasjoner nr de pisker opp massene mot Coriolanus. Coriolanus svarer med hatske utspill mot folket han ville lede, og blir landsforvist. Han slr seg sammen med hrfreren han kjempet mot i stykkets frste akt, volskernes leder Aufidius, og planlegger hevntoktet mot byen som utsttte ham.


Shakespeare-forskeren Alexander Leggatt forklarer i sin bok Shakespeare's Political Drama hvordan det Rom som vises fram i Coriolanus er et sted der alle slss for bevare sine posisjoner, og ofrer statens beste for sitt eget: Tribunene tler ikke konkurranse om folkets gunst og vender seg mot Coriolanus, og etterp gleder patrisierne seg over invasjonstrusselen, som de kan laste plebeierne for. Atskilt fra dette smlige spillet, som et frirom, str slagmarken, stedet der Coriolanus fler seg mest hjemme. For ham er militrtjeneste frihet, og politisk makt er slaveri, skriver Leggatt. Det er ogs p slagmarken Coriolanus kappes med Aufidius, ddsfienden som er en av de f han egentlig respekterer, fordi de deler et gemytt og en inngende kjennskap til krigen som de ikke finner hos landsmennene de kjemper for.


I Fiennes' film spilles Aufidius av Gerard Butler, som fra tidligere er kjent for sine krigerroller i filmer som 300 og Beowulf.


- Coriolanus trenger en sterk antagonist, en maskulin mann omfavne, sier Fiennes.


Han sa seg enig med journalistene som ppekte at det er noe intimt og nesten seksuelt ved tvekampene i filmen.


- Det erotiske ligger der i Shakespeares tekst. Kampene br antyde en slags elskov. Coriolanus og Aufidius er krigere som gjenkjenner seg selv i den andre. Under ligger en beundring. Om jeg ikke var meg selv, ville jeg vre ham, sier Coriolanus. Jeg ble ved tenke p samuraier da jeg fordypet meg i stykket. I likhet med samuraiene er Coriolanus og Aufidius til enhver tid forberedt p d.


Men alliansen mellom Aufidius og Coriolanus er fersk og spenningsfylt. Og det lykkes Coriolanus' mor, Volumnia, overtale ham til ikke invadere hjembyen. Hun fr ham til se det absurde og isolerte i sin egen posisjon: Coriolanus har ment legemliggjre varige romerske verdier, og avfeid romerne selv som uromerske nr de er vankelmodige og vinglete. Han mener ha forvist folket like mye som de har forvist ham. Men, som Leggatt ppeker, ogs Coriolanus er avhengig av andres blikk for bevare sin identitet og vite hvem han selv er.


Og her vender Shakespeare tilbake til de av hans gjennomgangsmotiver som fr ham til minne om en moderne tenker som Sartre. Hvordan enkeltmenneskets oppfatning av seg selv brynes mot de andres subjektive blikk og personlige agendaer, hvordan mektige personer, som ved egen eller andres hjelp er havnet i en opphyet posisjon, forholder seg til frustrasjonen og hpet i det at ogs de er av skrpelig kjtt og ulselig forbundet med alle de andre - samtidig som de er avskret fra dem.


Det er Vanessa Redgrave som spiller matriarken Volumnia i Fiennes' film.


- Makten har vrt en del av hennes families liv i generasjoner, sa Redgrave i Berlin.


- Landet kan ikke skilles fra familien, og snnen kan ikke skilles fra landet.


Likevel str de to plutselig mot hverandre, og ved redde romerne og f Coriolanus til droppe invasjonsplanene, vet Volumnia samtidig at hun overlater ham til d i hendene p volskerne, som han dermed svikter.


- Til sist kunne jeg se en vei inn i denne kvinnen som heller vil at snnen skal d enn miste sin re, sa Redgrave.


- Det er en uvanlig tanke i dag, men noe av det finnes i militre familier. Jeg hadde to onkler som var unge skuespillere, men som flte seg forpliktet til g inn i hren da det ble krig. Jeg begynte se deres historie i sammenheng med det moren gjr i Coriolanus. Det hjalp meg.


Det er ikke bare Ralph Fiennes som gjr moderniseringer og nytolkninger av Shakespeare i filmverden om dagen. Fr jul hadde regissr Julie Taymors eksperimentelle filmatisering av Stormen amerikansk og britisk premiere. Taymor har vakt oppsikt ved gjre hovedrollen som trollmannen Prospero til kvinne - og gi rollen til Helen Mirren.


Taymors film har ogs blitt tolket som en kommentar til vestens imperialistiske historie ved at den eneste afroamerikanske skuespilleren i filmen, Djimon Honsou, spiller monsteret Caliban, stykkets antagonist, som er trell under Prospero og vil gjre alt for komme ham til livs. Taymor har selv vist til at hun har belegg i Shakespeares tekst: At Caliban, for alle sine fabeldyraktige sider, er et medlem av en overvunnet urbefolkning hos Shakespeare.


- Mange unngr raseaspektet, og gjr Caliban bare til et monster. Men Shakespeare skrev om mennesker som er rasister, har Taymor sagt.


- Han rapporterer hvordan folk snakker om Caliban, men s gr han ogs tilbake og gir Caliban noen av de vakreste, mest poetiske replikkene i hele stykket. Han skriver om Calibans tilstand.


Bde Taymor og Fiennes tar Shakespeares distanserte og pragmatiske blikk p makt og setter det inn i sin egen tid, bruker Shakespeares dypdykk inn i konfliktens og kampens natur til utforske presset som ligger p maktmennesker ogs i dag, hvordan de kan handle smart i det ene yeblikket og blindt i det neste. I likhet med Coriolanus er trollmannen Prospero forvist fra hjemlandet, og setter sine betydelige ressurser inn p renvaskes og hevnes.


- Dette er grunnen til at Shakespeare er s stor, mener Taymor, som omtaler sin kvinnelige Prospero, Prospera, som hun.


- Du forstr dilemmaet hennes fordi hun ble forsttt og ranet og jagd vekk for d, og s kommer hun tilbake som en Fnix, som en levende vulkan. Og s gjr hun akkurat det som ble gjort mot henne, mot en annen, mot Caliban. Shakespeare er ikke kynisk. Han er den komplette humanist. Han forstr menneskene og tror p forandringens kraft.


I Berlin tilbd Ralph Fiennes en liknende begrunnelse for sin vedvarende beundring for Shakespeare.


- Han provoserer fram sprsml i publikum, men gir aldri entydige svar. Han stiller store sprsml om hva et samfunn br vre. Og s viser han hvordan vi ikke klarer n konklusjonene fordi vi alltid er involvert i en eller annen mindre konflikt, fanget i uroen som omgir oss.




Teksten stod p trykk i Dagbladets Ideer-spalte 15. mars 2011.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits