Vikarierende motiver - Om Morgenbladet, Pax-gate og kvinnekvotering

Det er aldri hyggelig bli tillagt vikarierende motiver, men som regel gr det fint leve med det, trekke p skuldrene og tenke at bli misforsttt tross alt er en del av leve. Som kritiker konfronteres jeg med det hele tiden, blant annet gjennom mailer fra irriterte lesere som er sikre p at jeg hadde gjort meg opp en mening om en film p forhnd, at jeg slaktet den bare for imponere kollegaene mine, at jeg er forutinntatt mot en hel sjanger nr jeg for eksempel gir en splatterfilm drlig skussml. Jeg har alltid ment at det er helt ok at folk er sinte p kritikerne, som tross alt fr breie seg veldig med meningene sine, og at det ikke er annet gjre enn skrive vennlig og tlmodig tilbake og si hei, takk for engasjementet, men det er nok ikke slik.

Men jeg ville vrt mer irritert om jeg hadde vrt Ingunn kland, Sara Johnsen eller Karin Julsrud, som av Ulrik Eriksen i siste Morgenbladet kategoriseres som "noen damer som har oppndd noe", som "frykter at andre av samme kjnn skal delegge for dem selv", nr de gir uttrykk for skepsis til kvinnekvotering. Ulrik er definitivt en av landets mest reflekterte filmanmeldere, jeg leser alltid det han skriver med stor glede, men her spr jeg meg om den psykologiske innsikten er like stor.

For ordens skyld: Kvinnerepresentasjon i norsk film er et komplekst sprsml. P den ene side er det viktig at det blir fortalt historier bde fra kvinne- og mannsperspektiver. En for stor skjevhet er penbart uheldig. P den andre side er det ikke rart man kvier seg for sttte prosjekter av noen annen grunn enn at man ser for seg at det er disse som vil fre til de beste filmene i den andre enden. "Alle vet at kvinner i all hovedsak er like flinke og smarte som menn", skriver Ulrik. Selvsagt vet alle det. Problemet er, som Nikolaj Frobenius har ppekt gjentatte ganger i Paxgate-debatten, det bare var femten prosent kvinnelige hovedaktrer i prosjektene han vurderte som filmkonsulent. Med et slikt utgangspunkt vil det neppe la seg gjre n det politiske mlet om frti prosent kvinnelige hovedaktrer uten gi grnt lys for i prosjekter som ut fra rene kvalitetskriterier ikke ville ndd opp. N er det selvsagt mye man kan og br gjre fr man kaster millioner i statlig sttte etter Annette Sjursen - uten at jeg har innsikt i akkurat hva som er blitt gjort, ser jeg for meg at lete opp og oppmuntre kvinnelige regissrer og produsenter til utvikle gode prosjekter og dermed f antallet kvinnelige skere opp, ville vre mer naturlig enn tyne frem prosjekter sttte fra den skjevt fordelte sknadspoolen som finnes. Dette er ogs litt av grunnen til at jeg tror radikal kvotering av kvinner i filmbransjen, et forslag som er p bordet, er en drlig id - men at jeg er sterk tilhenger av andre tiltak for f andelen kvinnelige skere opp og frem. Men arbeidet br gjres p et tidligere stadium, og ikke tallfestes.

Pstanden om at kvinner som har "oppndd noe" ikke unner andre gjre det samme, er mildt fornrmelig. Jeg har iblant spurt meg om i hvilken grad det at jeg er kvinne, har preget min vei gjennom norske medier. Svidt jeg vet, har det ikke vt noen ulempe. Jeg har blitt utsatt for trakassering et par ganger, i likhet med s mange andre, og fr iblant hre i kommentarfeltene at jeg ikke kan anmelde actionfilmer for det jeg er jente. Det frste er tilbakelagte opplevelser, det andre koster meg ikke mange minutter med nattesvn. Og s har jeg trolig hatt et par fordeler ogs, som nr jeg blir bedt om stille i forskjellige paneler p NRK, og oppdager at jeg er eneste kvinne. Et nske om sammensatte paneler er trolig noe av grunnen til at de ringer meg og ikke en mannlig kollega - og noe av grunnen til at jeg alltid forsker si ja. Alle som har jobbet som reportere i norske medier vet at kvinner sier nei til stille opp og til uttale seg langt oftere enn menn - og at det er noe av rsaken til at det er s mange flere menn p bildene i avisene enn kvinner. Det ville vre naivt tro at det bryte opp dette bildet ikke er noe av grunnen til at jeg og andre kvinner i media blir spurt om stille opp s ofte som vi gjr. Det er hyggelig for meg, og det er noe jeg unner hvem som helst annen, s lenge de er flinke og gjr det de skal. Ulrik beskriver en smlighet kvinner imellom som jeg ikke kjenner igjen.

Frykten til kvinnene Eriksen nevner for at radikal kvotering skal senke statusen til "kvinnefilmer", er ikke tatt ut av det bl. Kvinnefilmer har allerede lavere status - bare se hva som skjer nr en blandet forsamling av menn og kvinner skal velge en film se en torsdagskveld, og du foreslr noe med duvende kornkre i bakgrunnen og Keira Knightley i tenksom modus i forgrunnen. P den ene side kan man si at om filmene som lages er gode nok, gjr de mistanker om spesialbehandling til skamme - p den annen side er det ikke vanskelig forst at kvinner som vil bli anerkjent kun i kraft av det de faktisk produserer, frykter fordommene knyttet til at de er kvotert inn. Ulrik peker p filmer som "Limbo" og "Sykt lykkelig", begge med kvinnelige regissrer og manusforfattere, som en positiv konsekvens av presset for f inn flere kvinner i filmbransjen. Men er han s sikker p at disse filmene ikke ville ftt sttte uten trykket for strre kvinneandel? Vi har tross alt hatt dyktige kvinnelige filmskapere i Norge fr, uten det politiske presset. Etter ha sett mye norsk film i det siste, har jeg ftt en nyvunnen respekt for Edith Carlmar, som rtt og usentimentalt blandet sjangerfilm og skarpe sosiale observasjoner p femtitallet. Anja Breiens formeksperimentelle "Voldtekt" gr det meste av dagens produksjoner en hy gang hva angr naturalistiske, troverdige dialoger. Berit Nesheim ble Oscar-nominert for "Sndagsengler". Det har faktisk forekommet at menn har sett p prosjekter ledet av kvinner og bestemt seg for hjelpe til med realisere det, uten noen politisk kniv i ryggen.

Jeg vil p ingen mte skjnnmale for mye. Nr en bransje har overvekt av menn, har det ofte en selvforsterkende effekt. Det er tross alt ikke bare p mter og jobbluncher man utveksler ideer. Det sosiale liv er fremdeles i stor grad delt inn etter kjnn, menn og kvinner er venner, de snakker sammen p fest og mtes over en kaffe, men det er guttegjenger som drar p fisketur, jentegjenger som drar p byen sammen, og det fles ikke alltid naturlig eller nskelig for n enkelt kvinne eller n enkelt mann bryte inn i sterke, kjnnshomogene grupperinger. At dette preger ens smak, ideene en blir presentert for, selv om en forsker vre nytral og nullstilt, er ikke s rart. At man forsker motvirke disse tendensene ved ha ambisjoner om kt kvinneandel norsk film, og ved oppmuntre kvinner til melde seg p kampen om statens midler, virker sunt og riktig. Men nr det kommer til stykke er kunst fremdeles kunst, den kan ikke normalfordeles p en gausskurve snn helt uten videre, og nsket om fortelle kvinners fortellinger m leve side om side med en viss penhet og bevegelighet og mulighet for handle slik at det er prosjekter man virkelig har tro p som blir satt ut i livet. Noe annet ville vre en bjrnetjeneste, overfor alle involverte.

2 kommentarer

Magnus

07.04.2011 kl.13:46

Bra og nyansert innlegg! Du trekker ogs frem et viktig poeng om at flere av vre strste regissrer historisk sett er kvinner. Selv om kvinnene ikke har vrt/er s mange i norsk film s har de som har vrt satt svrt sterke spor. Det er overhodet ikke noe grunnlag til tro at menn er bedre filmskapere enn kvinner. Det gjelder ogs ntiden (Sewitsky, Sdahl, Johnsen, Jacobsen, etc) selv om Sjursen lagde en elendig film. Men kvinnene er dessverre litt for f i bransjen...

Uansett en vanskelig problematikk hvor man beveger seg i et minefelt nr det skal diskuteres. Men du har nok rett i at fokuset br settes inn p et tidligere stadium enn ved selve avgjrelsen om konomisk sttte.

Inger Merete

08.04.2011 kl.00:39

Takk for det!

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits