Usunn skepsis

Kanskje er det et slags paradoks. Skepsis til kilder og til autoriteter er noe man lrer nr man trr sine frste akademiske barnesko. Og likevel er det lite som er s grenselst irriterende som feil type skepsis, som den paranoide insisteringen p at hvem som helst kan fle like godt som en profesjonell kan tenke, og p at den som gir forklaringer enhver ikke umiddelbart forstr er 1) verdensfjern, 2) arrogant eller 3) proppfull av hemmelige hensikter like skjulte som onde og som til syvende og sist bare er ute etter overvke/kontrollere/manipulere massene. Og p at dette overherredmme fortrinnsvis skal oppns gjennom influensavaksiner/forfalskede fdselsattester/angrep p egen befolkning forkledd som terrorhandlinger. Det lar seg ignorere en stund, men disse konspirasjonssvermeriene har det med trenge gjennom alle informasjonsfiltrene mine som mygg av aller blodtrstigste art. N har de alts endog bllet Barack Obama til vise frem fdselsattesten - den lange fdselsattesten, for de som ikke var fornyde med kopien som ble lagt ut p internett av Obama-kampanjen i juni 2008.

P et vis, til en viss grad, er det kanskje forstelig at konspirasjonsteoriene slr an. De fr de enkelte til fle at de "gjennomskuer" individer og grupper med strre status og innflytelse enn dem selv, at autoritetene som legger fringer for livene deres ikke egentlig fortjener gjre det. At tendenser i tiden de ikke liker skyldes maktmisbruk og narrespill. At de ikke trenger akseptere harde fakta, men tye dem etter lyst og behov og pukke p at de m vre fabrikkert eller fordreid. At den store, nye friheten alle snakker om ogs tolkes som frihet til forme sitt eget og hyst personlige paradigme. P ett niv kan jeg forst at det er noe besnrende i det. Men ikke s besnrende.

Derfor kastet jeg meg begjrlig over denne artikkelen i New York Times og denne artikkelen i Slate. Den frste slo fast det penbare. Den andre peker ogs, rimeligvis, p mediefragmenteringen som en rsak til at folk melder seg ut av hovedstrmmen og inn i sine egne bisarre sm bekker, men ppeker ogs at konspirasjonsteoretikerne ofte har som utgangspunkt en mistillit til myndighetene som, i sin spede begynnelse, ikke alltid er s helt usunn - fr det sklir ut i det paranoide. Det perspektivet jeg syntes var mest interessant her er "failed historian"-teorien: Journalisten Jonathan Kay, som har skrevet bok om temaet, ppeker at Sigmund Freud skrev om "Hamlet" som et "dipus"-aktig verk, og at Shakespeare var inspirert av farens dd da han skrev det. Da en historiker pviste at Shakespeares far dde fr "Hamlet" ble skrevet, svarte Freud med mistenkeliggjre historikeren. For mye var investert i hans egen teori til at han kunne akseptere den nye forskningen uten videre. Torgrim Eggen har forvrig ogs skrevet om den forfreriske forvekslingen mellom korrelasjon og kausalitet som synes beta s mange.

Men jeg lurer videre. Hva i all verden fr voksne mennesker til unnlate vaksinere barna sine, og til legge liv og helse i hendene p "kloke" menn og kvinner med vage hentydninger til "evner" i stedet for skolemedisinen med sin merittliste? Til legge ullent religise og ikke vitenskapelige forklaringer til grunn for livene sine, legge hele bevisbyrden p en motpart som allerede har empirien p sin side og la sitt eget hndplukkede livssyn g fri? Til vie enorme mengder tid og penger til jage fantomer snarere enn dra p stranden med barna? Det virker det som et svrt slitsomt liv g rundt bre p s mye mistenksomhet og s mye trass. Jeg skjnner virkelig ikke hvorfor det er s mye om gjre. Jeg skjnner ikke helt hva det er de vinner som oppleves som s verdifullt. Men jeg nsker virkelig forst det - forst hvorfor dette vokser, og hvorfor argumenter som for meg er innlysende, ikke biter.

S jeg er pen for teorier. La oss si et dgn til. Deretter kommer jeg til resignere, stikke fingrene i rene og nynne hyt hver gang noen bruker formuleringer som "mer mellom himmel og jord" i mediene og fr st uimotsagt.

2 kommentarer

EM

28.04.2011 kl.13:40

Hei, jeg leser bloggen din og synes den er veldig bra, takk for mange gode leseropplevelser! Jeg har ikke for vane kommentere blogger, men her forleden s la en venn av meg ut denne linken p Facebook: http://motherjones.com/politics/2011/03/denial-science-chris-mooney

Nr jeg n leser ditt innlegg, s kan jeg ikke annet enn linke til siden. Det er kanskje ikke et fullstendig svar p ditt sprsml i denne linken, men jeg synes innlegget var bra i sitt forsk p forklare hvorfor noen sverger til visse overbevisninger uansett utallige og velbegrunnede motargumenter...

andreas meyer

02.07.2011 kl.15:28

Det du egentlig spr om er hvorfor noen er religise. For de som tror er det ingen vesensforskjell mellom tro p et allmektig vesen enn tro p spkelser eller healing. Selv om jeg mener at det er en forskjell ved at en gud ikke er etterprvbar, mens healing er det, s vil ikke den som tror p healing se p det p den mten. Hvorfor skulle en som tror la en som ikke tror f lov til overbevise seg om at det en har trodd p ikke er virkelig?

Det som forundrer med mer er at det bare reageres p denne typen tankegang i forhold til helse og konspirasjoner. Det er heller regelen enn unntaket at folk konstruerer sine egne narrativer ved fylle ut hullene i de strre narrativene. "Grningene" skiller seg bare ut ved en gradsforskjell, hvor de har fyllt ut litt for mange hull selv til at vi andre kan godta det.

Det er forvrig et interessant fenomen p "grning"sider p nettet at de forskjellige grupperingene ikke ndvendigvis tror p det de andre gruppene tror p, og man finner kommentarer som: "Homopati er det reneste oppspinn, men det var aliens som drepte JFK i sammarbeid med iluminati." Det tyder p at det er godt mulig kreve stringent vitenskapelig testing p ett omrde, mens man er fullstendig delirisk p et annet.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits