Cannes - Første dag

CANNES (Dette er ikke en blogg): Cannes! Rivieraen er den beste solferien og Cannes er det beste på rivieraen. Det var nydelig å kjenne Croisetten under føttene igjen, se ut på havet - selv om yachtene som har fosset til i forbindelse med filmfestivalen gjør sitt for å blokke ut horisonten - og mot den hvite kuppelen på Hotel Carlton som kommer ut av disen. Jeg nærer sterke følelser for Carlton, skjønt det må medgis at de gjør litt mye ut av sitt ry som stjernefavoritt, og har trykket personlige hilsener fra Carla Bruni og ymse filmlegender i menyen. George Clooney skriver: "Thanks for letting us stay at your place".

Til tross for det tidvis brautende yacht- og lamborghini-folket har Cannes en inngrodd eleganse som ikke kan vulgariseres vekk. Perleraden av lyse hoteller ut mot Croisetten er en malerisk skyline. Filmfestivalen står ikke tilbake for omgivelsene: Alle funksjonærene er over gjennomsnittet godt attraktive, kledd i lyse dresser og drakter og stråler opp i et "bonjour" som er signalet for at de beklageligvis er nødt til å kroppsvisitere deg. At de mest kjevesammenbitte og senet muskuløse er plassert utenfor pressekonferanserommet, er ingen tilfeldighet. Det er der journalistmassen med ett forvandler seg til en bølgende, truende organisme når det blir klart at alle ikke får plass inne i salen, og at det er dels akkrediteringshierarkiet, dels posisjonering og rå muskelkraft som avgjør hvem som vil bli de siste som innvilges en stol. For tre år siden så jeg en sped, blond russisk tv-journalist gå fullstendig bananas og slå løs på en sikkerhetsvakt som ikke ville slippe henne inn på Indiana Jones-pressekonferansen. Under de beherskede tv-ansiktene i ruta lever den skjære galskap.

Blant dagens observasjoner: Antonio Banderas og Salma Hayek møtte pressen, han iført jeans og jeansskjorte, hun i rosa cocktailkjole, stiletter og samme forrykte blomsterboa som Jennifer Lopez brukte på Metropolitan-gallaen. Kremt*denlilleforskjellen*kremt. Woody Allen åpnet ballet med en film som i praksis var et eneste langt I looooove you til hans franske kjernepublikum. Jeg kan ikke mene nø om filmen helt ennå, men Allen var som vanlig velformulert under pressekonferansen som fulgte. Et sitat jeg ikke fikk plass til i saken min:

"I aspired to be an artist, but didn't think I had the depth. I had some talent. I can make movies. But if you think of Kurosawa, Bergman, Fellini, I am not an artist. But I have been completely lucky. Everything I need has come my way".

Like artikulert var ikke juryformann Robert De Niro, som var nesten imponerende ullen og mumlende på spørsmål etter spørsmål fra journalistkorpset om hva han så etter i filmene i hovedkonkurransen. Det er naturligvis ok, foretrukket, faktisk, å ha et åpent sinn i hans rolle, men det går an å presentere noen mer reflekterte tanker rundt dilemmaene knyttet til å rangere å belønne film. Etter at De Niro hadde svart noe særs vagt og uhåndgripelig på spørsmålet om en slik jobb ville innebære et forsøk på a definere kriteriene på en god film, valgte regissør Olivier Assayas, som burde fått langt mer taletid, å svare i stedet:

"Great films set their own standards. And then we will have to adapt".

Cannes er et fint sted å være.

Én kommentar

Marianne

12.05.2011 kl.15:21

Får vi kjolespesial fra Cannes?? :)

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits