Cannes - Andre dag

CANNES (Dette er ikke en blogg):

Egentlig burde jeg vente med skrive noe om "We Need To Talk About Kevin" til jeg har fordyd den litt. Det skortet ikke p forventninger da Lynne Ramsay, som ogs laget "Morvern Callar", ble invitert til Cannes med den nye filmen sin, som attptil hadde Tilda Swinton i hovedrollen. Og den innfridde. Tror jeg. Filmen er sitrende, sviende intens. Swinton er formidabel,og Ramsay har en fantastisk fortellerteknikk: Bildene hennes vekker uunngelig reaksjoner- i dette tilfellet for det meste ubehag- i den som ser p, og hun klarer ikke minst stappe dem fulle av clues og informasjon. Det er fascinerende hvor mye man fr vite om familien i hjertet av "We Need To Talk About Kevin" som aldri fortelles en direkte.

"We Need To Talk About Kevin", en romanadaptasjon,handler om et ektepar som fr en snn som tidlig begynner vise illevarslende trekk og som ender opp med gjre noe uhyrlig- og om moren som kontinuerlig spr seg om det grusomme i snnen har med gjre at hun selv var en ambivalent mor, om hun ikke elsket ham nok. Mitt forbeholdskyldes at jeg spr meg hvordan det virkelig kunne g s langt, hvorfor ingen tok tak i denne psykopaten av en snn tidligere, om den knusende drlige samvittigheten over manglende morsinstinkt virkelig er s sterk at foreldrene ikke ser og handler, eller forsker handle. Naturligvis sitter det langt inne erkjenne en slik fryktelighet i sitt eget barn. Ogs Siri Hustvedts "What I Loved", som jeg leste nylig, handler delvis om hvor langt kjrlighetsfulle voksne strekker seg for unng kalle barnet de elsker ved sitt rette, fryktelige navn. Og selvsagt gjr de det. Men snnen Kevin er s manipulerende, og gjr s tidlig s drye ting, ikke minst overfor lillessteren som etter hvert ankommer, at farens (John C. Reilly) myke ettergivenhet virker nrmest ubegripelig. Hvor er beskyttelsesinstinktet overfor det andre barnet? P meg som seer virket den manipulerende Kevin s ubehagelig at jeg knapt klarte se p ansiktet til skuespiller Ezra Miller fra en intervjuseanse p tv-skjermene her p festivalpalasset etterp. Men jeg vet ikke. Kanskje kan det bli slik filmen sier det er.

Forresten: Hvorfor har familien i filmen tilsynelatende ingen voksne venner? Hvorfor er de alene om alt? Hvorfor har de ingen de kan snakke med som kan gi dem et utenfrablikk p situasjonen? Sist jeg sjekket, har alminnelige voksne mennesker et nettverk. At dette aldri blir en del av historien, virker som en konstruksjon for at Ramsay skal kunne innkapsle seg i det som virkelig interesserer henne: Morens uendelige strid med seg selv, som n er garantert vare livet ut. Men det er bestemt en svakhet ved filmen.

Ellers blir jeg igjen sltt av hva for en jernplitelig fotsoldat Angelina Jolie er. For tre r siden hrte jeg henne snakke, lenge og med gld, om hvor storveies det var jobbe med "Changeling" og hva for en flott film det var (det synes ikke jeg, men det var det mange som var uenige i). I dag satt jeg og hrte p hvordan hun snakket, lenge og med gld, om hvor storveies det var jobbe med "Kung Fu Panda 2" og hva for en flott film det var (det synes jeg heller ikke). Produsentene og PR-folket m elske henne. I motsetning til for eksempel Jack Black, som bare er absurd og rar. N er det ofte et tiltalende trekk nr mennesker legger for dagen et minsteml av absurditet, men i en pressekonferansesituasjon, som det skal komme en artikkel ut av p den andre enden, er Black mildt sagt en kinkig person forholde seg til. Men Angelina lfter for dem begge.

N: Dagens andre pastamltid. Deretter film.

n kommentar

Erle

12.05.2011 kl.23:15

S kult at du skriver om filmene, trode frst det var kjole-spesial. Tror jeg skal styre unna denne,ja.

Har du ftt sett Midnight in Paris? Spent p den!

Men det kommer vel en kjolespesial og? Noen fantasiske kjoler til n, srlig Rachel McAdams i Marchesa. Bittelittekjempemisunnelig p deg n...

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits