Amazing Grace - Om Grace Coddington og Vogue

The Economist: Intelligent Life var denne gang et narvesensk spontankjp for meg. Det gikk p ren ryggmargsrefleks da jeg s coverbildet av Grace Coddington, tidligere modell, n stylist og kreativ leder i amerikanske Vogue. I dokumentaren "The September Issue", som handler om ferden frem mot Vogues viktige septemberutgave, er det friksjonen og frustrasjonen mellom Coddington og regissr Anna Wintour som driver filmen, en tvekamp med en dyp respekt i bunn selv nr den er p sitt mest stri og innbitte.

Coddington er flamme og fyr der Wintour er kontrollert kjlighet. Wintour er en slags dukkeaktig Margaret Thatcher, i sine nette kjoler og silkeglatte bob, en pragmatisk og salgsorientert Napoleon med usvikelig tillit til sin egen smak og sine egne avgjrelser. Coddinton, hy og trnende og med en svr, rd, prerafaellitisk manke, er den distanserte og uregjerlige, emosjonell og ironisk p samme tid, full av ideer og kreative quirks, hun er katten som gr sine egne veier og den som freser og kjemper imot i mte med Wintours bud, hvilket, har jeg forsttt, krever sin kvinne.


Grace Coddington p coveret av The Economist: Intelligent Life.




Grace Coddington p forsiden av Vogue i 1962.


S er det kanskje litt underlig at The Economist lar Julie Kavangh, Grace Coddingtons assistent gjennom mange r, skrive artikkelen om henne. Hensikten har trolig vrt komme tettere p henne enn hva en utenforstende ville gjort, men dette lykkes i liten grad. Det man derimot fr, er et godt bilde av en person som er pen og sansende i arbeidet sitt, som spr "Hvorfor ikke?" snarere enn "Hvorfor?", som ser hvordan mote egentlig er overalt og hvordan "verden utenfor" kan skape uventede rammer og kontraster for fremstillingene av klr og sko - et perspektiv som ofte savnes i en bransje som har blikket stivt festet p sin egen navle.

Ingenting viser vel dette bedre enn sekvensen i "The September Issue" der Coddington fr i oppgave redde en ryr moteserie om colour blocking som Wintour har vurdert som kjedelig og dermed forkastet med en hndbevegelse. Coddington, som i utgangspunktet har vrt skeptisk til fotflges rundt av et filmteam, ser inn i kamera og fr en id. Resultatet? Jo:





Jeg tror det jeg likte s godt ved Grace da jeg s filmen, var tryggheten hun hadde p sin egen kompetanse og det at hun s at ogs i en bransje under s sterkt kommersielt press som hennes, er det mulig, viktig endog, vre selvstendig og selvsikker og se uvante veier inn i et oppdrag. Rammene er ikke hemmende for kreativiteten, de er eggende, selv om de i siste nedskjringsrunde fr bladet gr i trykken skrus trangere enn hun er komfortabel med.

Dette er noe jeg har tenkt ofte i forhold til min egen bransje, mediebransjen: En del av vr jobb er helt klart fange folks oppmerksomhet i en hverdag full av distraksjoner, f dem til ville lese videre, ville kjpe avisen. Men det er fryktelig farlig la seg styre i for stor grad av hva flest mulig vil lese om. Da skjer det som er i ferd med skje: At aviser og tv-kanaler blir stadig likere hverandre. At innholdet og sprket er nesten identisk samme hvor du snur deg. Profesjonelle formidlere m ha tillit til det de kan, til sitt fag - og bruke det til blse liv i historiene de nsker fortelle snarere enn fortelle historiene de tror andre nsker bli fortalt. Det finnes mter, triks, innfallsvinkler. Alt er mulig. Jeg vet det. Jeg har snakket om Lord Byron p P4.

Grace Coddington klarer fortelle en utslitt historie - kjp denne kjolen - i et friskt sprk, etter femti r i motebransjen. Og s er det ikke vanskelig se at en s fri sjel - om Vogue-redaksjonen hadde vrt Monty Python (huttetu) hadde hun vrt Terry Gilliam - trenger en svpe, en stpeform, en som redigerer og styrer henne litt. Det har hun i Anna Wintour. Og dt var nettopp det "The September Issue" fikk s fint frem: At selv nr de to motedronningene virker fastlst i en frenetisk stillingskrig, vet de at de trenger hverandre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits