Det Woody også sa

Som alltid når man gjør intervjuer, må man kutte ut noe av det som ble sagt. Slik var det også da jeg møtte Woody Allen i Cannes - i løpet av tyve tilmålte minutter ga Allen meg med stor formuleringsevne og formidlingsiver nok til å fylle en to siders Ideer-sak, samt nogot attåt. Her er et par små spørsmål og svar som ikke fant veien inn i den ferdige teksten i Dagbladet:

 

Ofte handler filmene dine om østkystamerikanere, men her er det en familie fra Los Angeles som er tonedøve turister i Paris. Hvorfor ville du ha denne vestkystfølelsen i "Midnight in Paris"? Det gir filmen en litt annen lukt og smak.

- Det var på grunn av Owen (Wilson, som spiller hovedrollen). Jeg hadde problemer med å finne en skuespiller til hovedrollen. Den var opprinnelig skrevet for en New York-intellektuell. Så var det noen som foreslo Owen. Owen er svært begavet, men han er fullstendig californisk. Han ble født i Texas, bor på Hawaii, og du vet, med dette blonde håret ... Han ser ut som om han bærer med seg et surfebrett hvorenn han går. Så jeg skrev om manuset for Owens skyld. Jeg synes han er helt troverdig. Det er helt riktig at det gir filmen en annen smak, en smak som ikke ville vært der om jeg hadde spilt rollen da jeg var ung.

Hva er det disse strevende kunstnerne dine egentlig vil?

De ønsker så sterkt å være kunstnere. De vil gjøre noe kreativt som også er ekte og genuint godt. Dette er edle ambisjoner. De fleste av dem blir ikke født som Picasso eller Hemingway eller T. S. Eliot. De fleste av dem er ikke store kunstnere. Men noen kan ende opp med å produsere noe godt.

Du sier du aldri er fornøyd med filmene dine. Men betyr det noe for deg når mennesker kommer bort og sier at dette er filmer som har betydd mye for dem?

Det er hyggelig å høre, men jeg kan bare se det fra mitt ståsted. Det er en lang reise mellom manuskriptet og lerretet. Og den er veldig vanskelig. Jeg misunner de kunstnerne som sier: Jeg skal ha en visning av filmen min, kom og se, du kommer til å elske den. Jeg kunne aldri sagt noe slik. Jeg kan si: Jeg skal ha en visning av filme nmin. Jeg håper du liker den. Jeg har møtt regissører som viser filmen sin for to hundre mennesker og som sitter på visningen og sier ja, tusen takk, er den ikke nydelig? Åh! Jeg kunne aldri gjort det, ikke på en million år.

Hvordan er tilstanden til den amerikanske komedien i dag?

Ikke bra. Ikke bra. Alt er rettet inn mot tenåringsgutter.


 





 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits