For pent - Om "The Cult of Beauty" og Toulouse-Lautrec

De to dagene mine i London i forrige uke stod i den lett anmassende estetikkens tegn. For det frste gjennom innkjp av tre par deilig skjre stiletthler som jeg virkelig trengte de femti prosentene p. For det andre gjennom utstillinger, gjennomfrt m/kantete og skubbete papirposer med stoffsnorer, frst p "The Cult of Beauty" p Victoria & Albert og dernest p "Toulouse-Lautrec and Jane Avril" p Somerset House.

"The Cult of Beauty" tar for seg den dekadente, dandyfiserte skjnnhetskultusen som oppstod p 1860-tallet og utviklet seg frem mot fin-de-sicle, med folk som prerafaelittene Dante Gabriel Rossetti og Edward Burne-Jones, og, senere, Oscar Wilde, i spissen. Det var en svr utstilling, der museet selv, passende nok, hadde gtt lett amok med effekter, malt hver del av utstillingen i en egen farge og projisert stiliserte tegninger av pskeliljer og pfuglfjr p veggene. Det var i det hele tatt veldig mye pfuglfjr p fremvisning. Men det var morsomt f et historisk perspektiv p det - jeg hadde vel egentlig ikke tenkt p at "art for art's sake" ikke s mye var et opprr mot tidens estetikk som mot dens moral, og at kravet om at kunsten skulle verdsettes ikke etter sitt oppbyggelige innhold men etter sine egne parametre, er lett ha sympati for. Det gir ogs strre forstelse for hvorfor de ofte rdhrede kvinnene med slret blikk i bildene var s provoserende for mange, dette var ikke etablissementsfruer kledd opp som greske gudinner eller greske gudinner kledd opp som etablissementsfruer, men skuespillerinner, dansere og andre tvilsomheter, utvalgt og portrettert p grunn av utseende og utstrling og evne til signalisere stofflighet og sanselighet, livets rent flbare nytelser. Ikke overraskende var mange av dem elskerinnene til kunsterne som kjrlig portretterte dem og viste dem frem for et like mye pirret som skeptisk publikum.

Jeg skal tilst en viss sans for denne estetikken, srlig nr den glir over i art nouveau, nr den blir holdt noenlunde i tmme og ikke blir for overlesset, og nr den gis en eller annen brodd, som nr forgjengelighet og forfall anes under ferskenhuden og kronbladene. Aubrey Beardsley, som illustrerte flere av Oscar Wildes tekster og som godt kunne vrt bedre representert p den muligens litt for store og sprikende "The Cult of Beauty"-utstillingen, var vr for denne spenningen. Jeg synes ogs jeg s den i en artig utstilling av tidlig naturfotografi p Muse d?Orsay i Paris i mars. Leken med skogs- og hageformer, stengler og blader, kan vre skjelmsk og morsom.





Men denne nerven er jo ikke alltid der. Og den massive ansamlingen av insisterende skjnnhet I "The Cult of Beauty"-utstillingen ble rett og slett litt for mye for meg. Jeg merket jeg beveget meg stadig fortere. Noen artige perspektiver og bilder til tross: Nr skjnnhet er det hyeste og fremste mlet for en kunstner, blir virkelig resultatet som regel ganske flat og lite fengslende. Og det blir kitschy. Og det oppleves sjelden som maktpliggende st srlig lenge foran et Rossetti-maleri.

Da var det mer spennende komme til bildene fra noenlunde samme periode i den lille, konsentrerte Toulouse-Lautrec-utstillingen p Somerset House. Utstillingen fokuserte p Toulouse-Lautrecs bilder av den eksentriske danserinnen Jane Avril, som hadde vrt innesperret p mentalinstitusjon fr hun ble en myte med sin "sregne, rykkete dans" p Paris' skr bredder. Det mest bermte, plakaten fra Jardin de Paris, var selvsagt p plass. Men selv ble jeg mer fanget av de andre bildene, portrettene av Jane utenfor scenen, der hun gr eller ankommer, stadig med det samme lett poserende, lett sardoniske ansiktsuttrykket. Det er et verdensvant ansikt som ser ut fra alle bildene, det har en slags livstretthet som jeg fikk en flelse av var bde oppriktig og litt ptatt, og det eksisterer ikke I den opphyde skjnnhetssfren der prerafaelittenes falne muser lever sine liv. De fremstr som maskuline fantasier der Jane oppleves som veldig, veldig virkelig. Og jeg ble stende mye lengre foran bildene av henne enn foran de av Rossettis rdhrede forfrersker.





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits