Prinsessedrømmen - Om Newsweeks gjenoppliving av Diana

Denne uken stod avdøde prinsesse Diana opp fra de døde, med digitale rynker brodert med flid over ansiktet, og vandret sammen med svigerdatteren Kate på Newsweeks cover under overskriften «Diana - If She Were Here Now». Oppslaget har rukket å vekke bestyrtelse, hvilket helt sikkert var påregnet av Newsweek nye sjefredaktør, Tina Brown. Brown har aldri veket unna for det oppsiktsvekkende, men nå spørres det om dette er oppsiktsvekkende på det vis Newsweek trenger.


Artikkelen bak det kontroversielle coveret er ført i pennen av Brown selv, og spekulerer i hvordan prinsesse Dianas liv og posisjon ville vært om hun ikke hadde blitt drept i den trafikkulykken. Brown ser for seg at Diana ville giftet seg to ganger til, at hun ville brukt botox og at hun ville utviklet et fortrolig vennskap med eksmannen, prins Charles. Mer interessant enn det rent moralske spørsmålet, om hvorvidt dette er smakløst (det er det), er om det vil fungere. Om det er salgbart, pirrende, edgy - eller om det bare er nok et uttrykk for en metaorientert og selvsentrert mediebransje som setter sine egne spådommer over hard informasjon.


Tina Brown har hatt en bemerkelsesverdig karriere. Få har som henne lykkes med å snu trenden for ærverdige medieinstitusjoner med uklanderlig stamtavle og dalende opplag, ofte med omdiskuterte og frekke midler. 25 år gammel tok hun over ledelsen av Tatler og firedoblet opplaget. 30 år gammel styrte hun Vanity Fair og utviklet magasinets nå karakteristiske blanding av lett glamour og tung bakgrunnsjournalistikk - blant annet satte hun en gravid og naken Demi Moore på coveret. Da hun ble sjefredaktør for The New Yorker i 1992 peilet hun det velrenommerte ukesmagasinet inn på en lettere og mer nyhetsorientert linje, også det til knurring fra kjerneleserne og stigende salgstall. Men hun snublet da hun lanserte sitt eget magasin, Talk, i 1999. Hun har alltid brakt luksusannonsører, freidige grep og et svimlende nettverk med seg til sine nye redaksjonelle hjem, nå også til Newsweek.


I lys av de siste dagers kontrovers har det blitt påpekt at Browns karriere på et vis fulgte og speilet prinsesse Dianas. Hun kastet seg rundt og laget en lynrask sørgeutgave etter prinsessens død, komplett med bidrag fra Salman Rushdie og Clive James, og ga ut en bok om Dianas liv i 2007. Hun var en del av utviklingen av kjendis- og sosietetsjournalistikken på åttitallet. Pressen ble navlebeskuende og diskuterte berømthetene som mediefenomen like mye som personligheter.


- Jeg følte et umiddelbart bånd til Dianas historie, sa hun senere til New York Times.
- Den tredje artikkelen jeg skrev for Tatler handlet om Diana og hvordan mediene fulgte henne. Vi så noe som skjedde som var like interessant som Diana selv.


Brown ble redaktør for Newsweek som del av sammenslåingen mellom hennes egen publikuasjon, nettidsskriftet The Daily Beast, og Newsweek - en sammenslåing som hadde som primærmål å installere Brown på sistnevntes sjefredaktørkontor. Ingen har vært i tvil om at undergangstruede Newsweek ikke trenger så mye et lederskifte som en ny fødsel - og at Brown nettopp er typen som ikke vil vike unna de radikale grep som trengs for å gjøre magasinet relevant igjen. Ukens oppslag antyder imidlertid at det er usikkert om hun ennå har fingeren på pulsen, og om prinsesse Dianas historie virker like samlende og salgbar som for tretten år siden - eller om dette fremstår som en selvsentrert og morbid fiksjon om noen hvis betydning blir stadig mer fjern og symbolsk.

 

(Teksten stod på trykk i Dagbladets Signaler-spalte 2. juli 2011)

 





 

2 kommentarer

Spiritist

08.07.2011 kl.00:07

Her er forøvrig Browns inspirasjonskilde:

http://www.theonion.com/articles/how-princess-diana-would-be-staying-fit-at-47,10438/

Spiritist

08.07.2011 kl.00:09

Interessant at The Onion var over to år tidligere ute, eller hva?

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits