Samtale fra normaliteten - Om a-endelser på substantiver

Dette er det vi har snakket om de siste dagene, i tillegg til det åpenbare, det som Harry Potter-aktig nok er blitt hetende "det som har skjedd".

Både fredag og i går spurte jeg venner om dette: Hvilke substantiver er den klareste indikasjonen på at du snakker konservativt østlandsk - kanskje mer konservativt enn tilrådelig. La meg utdype: Av substantivene du kan velge å gjøre enten til hankjønn eller hunkjønn, er det noen som vil bli møtt med større grad av stussing om du plasserer i den første sammenlignet med den siste kategorien, og som i større grad vil sees på som en sosiolektisk markør.

Her er mine forslag til en slags skala:

Boken - Relativt vanlig å plassere i hankjønnskategorien.

Solen - En anelse mer uvanlig, men fremdeles ganske akseptert, mener jeg, kanskje på grunn av etablerte uttrykk ("Gi meg solen, mor" etc.).

Trappen - Mer hardcore.

Hytten - Galskap.

Da jeg diskuterte dette med Andreas Wiese i går, foreslo han at ord som er sterkere knyttet til naturopplevelser og den fysiske, jordete verden oftere får hunkjønnsform enn andre, også blant de som har med seg et konservativt talespråk fra barndomshjemmet - og at det er derfor "sola" og "hytta" er mer etablerte og utvilsomme hunkjønnsord enn "boka". Han mente man ville kunne høre setningen "Jeg gikk en tur i Nordmarken og så på sola" om du snubler over riktig person. Det er en setning jeg merker jeg gjerne skulle hørt live.

Men går det an å bygge ut denne skalaen ytterligere, tro? Hvilke hunkjønnsord kan settes i hankjønn uten at vi tenker videre over det? Hvilke kan absolutt ikke?

 

13 kommentarer

Tine

31.07.2011 kl.17:44

Jeg får ofte språksjokk når jeg leser D2. En gang sto det jaggu øyen (?!?) og hytten er det jo artikler om io nesten hvert nummer. Jeg tror ingen sier Nordmarken utenom på tull, selv ikke bergensere,

Øyen er det mest ekstreme jeg kommer på i farten. Men det er jo hinsides.

Pål Nordseth

31.07.2011 kl.17:49

De ultimate hunkjønnordene må jo være de som betegner et faktisk hunkjønn. Bøyer du jente, dame og kone som hankjønn kan du trygt plasseres ytterst på den språkkonservative skalaen (eller i Bergen).

Heidi

31.07.2011 kl.17:53

Jeg er nok det du vil kalle hardcore - jeg sier trappen. Jeg har imidlertid fem ord som jeg alltid har a-endelse på. Øya, jenta, kua, bygda, brygga (ord som alle (med en viss velvilje) kan knyttes til naturopplevelser). Disse må absolutt ha a-endelse i min munn. (Det må sies at jeg alltid føler det litt unaturlig når jeg sier brygga, det er noe i meg som vil si bryggen. Og av og til gjør jeg det.)

Møtte på problemet under arbeidet med en oversettelse forleden. Oversetteren, Markus Midré - svært dyktig, forresten - skrev "fløyta" og "jakka", men samtidig "hånden" - et ord jeg mener stiller i samme kategori som "jakka". For å skape konsekvens rettet jeg det meste (altså ikke noen av de fem nevnte ordene) til en-endelser, og fikk gjennomslag på mye, men ikke på "elven". Det kunne rett og slett ikke stå elven, mente han. Her fant jeg grunn til å være ydmyk, for jeg innser at jeg, riksmålstalende som jeg er, mangler gehør for hva som befinner seg hvor på skalaen. Så jeg imøteser en sådan skala med glede!

Martin Aa

31.07.2011 kl.21:19

Bra innlegg. Har ofte den samme diskusjonen med min danske kone.

Et relatert spørsmål er den motsatte enden av skalaen : Hvilke hunkjønnsord bør en fra et naboland som ønsker å snakke standard norsk uten dialekt aldri bruke a-endelse på?

Sak? Historie? Finnes sikkert bedre eksempler?

Martin Aa

31.07.2011 kl.21:23

Og hvis en danske eller svenske som vil lære norsk spør om bruken av "ei" før hunkjønnsord i ubestemt form - hva skal man svare?

'Det brukes i Vestfold, men det høres rart ut om du sier det?'

caterina

01.08.2011 kl.00:47

Da jeg debuterte som forfatter i 2002 fikk jeg uventet mye pes for mitt konservative språk. Jeg er delvis oppvokst i Bergen, men har bodd i Oslo i over 30 år, hvilket burde ha slepet meg litt. Not. Jeg sier jenten, solen, boken, kuen - stort sett alle hunkjønnsord har en-endelser for min del. Og det til tross for at jeg snakker klingende østlandsk. Go figure.

Line

01.08.2011 kl.10:29

Jeg legger til at jeg, som har nordmørsdialekt, rett som det er beveger meg over i hardcorekategorien når jeg skriver. Mange tar det for gitt at folk har et behov for at skriftspråket skal ligge tett opptil språket de bruker når de snakker, men slik er det slett ikke for meg. Tale og skrift er to forskjellige språk (selv om de ligner hverandre), jeg er flytende i begge.

Dessverre er jeg langt fra konsekvent, akkurat som personen med fløyta/jakka/hånden-eksempelet beskriver. Bør man etterstrebe å være konsekvent, eller la det flyte? Jeg er uenig med meg selv, og dermed inkonsekvent på enda et nivå.

Inger Merete

01.08.2011 kl.16:03

Tine: Absolutt! Øyen er forbi selv hytten.

Pål: Virkelig? Når jeg går i meg selv, merker jeg at jeg bruker "dama" kun i betydningen kjæreste. "Dama til". Dessuten vil jeg si at hankjønnsform er obligatorisk når du forsøker å få et lite barn til ikke å trakassere fremmede voksne i butikken: "Ikke plag damen".

Heidi: Artig ordklynge. Jeg synes imidlertid "brygge" ikke er helt der de andre er, "bryggen" er mindre ekstremt enn, herremin, "kuen". "Bygd" er forøvrig et ord som fint kan settes i ironisk hankjønnsform, når man i sin omtale av provinsen legger tydelig vekt på sin egen udugelighet i forhold til den. "Jakke"/"hånd"-problematikken er interessant, jeg tror jeg ville plassert "hånd" på samme nivå på skalaen som "bok", det vil si et ord som bør kunne brukes i hankjønnsform uten at noen stusser. Det ville i alle fall jeg gjort.

Martin: Jeg sier iblant "en jente", og da møter jeg reaksjoner, selv om jeg ikke er fra Vestfold. I det jeg prøvde å tenke ut eksempler, "oppdaget" jeg noe annet: At artikkelbruk er, tror jeg, mindre kontroversiell enn endelser og at jeg tror jeg kunne sagt både "en øy" og "en hytte", selv om det ikke ville falle meg inn å uttale dem med -en-endelse.

Caterina: Det eneste hunkjønnsordet i Bergen er, har blitt meg fortalt, Fana.

Line: Helt enig! Jeg synes tanken om at noe er galt om det er forskjell på talespråk og skriftspråk, har ført til en litt tullete språkpolitikk der så mye godkjennes som sideformer at norsk blir et språk fullt av ulogiske unntak og sikkert mye vanskeligere å ære seg. Og metainkonsekvens har ingen hatt vondt av. Eller, kanskje de har. Men ikke du. Er jeg sikker på.

K

02.08.2011 kl.22:49

Jeg liker Dronning Sonjas "Belgien".

Lars Nygaard

05.08.2011 kl.09:38

Det er bare fire ord på -a: mamma, pappa, villa og Visa.

Pernille

16.08.2011 kl.12:04

Jeg får mest pes for sneen.

Hilde

06.01.2012 kl.19:10

Nynorskskrivar, men austlandsktalande. "Boken" er gresk for meg, "øyen" ikkje så gresk. Bøyer alle (?) hokjønnsord som hokjønn når eg snakkar (av natur), men det hender ofte at eg seier "en" til hokjønnsord, som for eksempel i "en jente". Eg les ofte bokmålsbøker og når eg får auge på eit ord med hankjønnsbøying i hokjønnsord blir eg heilt lam og hengt opp i ordet. Først reagerer eg på korleis det er skrive, så reagerer eg på at eg reagerer på det.

Eit halvt år sidan flytta eg til ein bokmålsby, og her høyrer eg boken, bryggen, jakken, hånden stadig vekk. Eg skal innrømme at det var plagsomt i starten, men nå har eg nesten blitt vant med det. Før eg flytta hit var eg ikkje klar over at folk faktisk snakka slik (unntatt eldre konservative oslo-folk - merk at eg ikkje var eller er så gamal ennå), eg trudde det bare var noko folk skreiv for å vere litt meir "pene" i språket. For min del liker eg det fortsatt ikkje, sjølv om eg prøver å vere så open som mogleg når det kjem til språk og dialekt.

Kjell

21.06.2013 kl.17:25

Det som undrer meg er at ikke ordet "sepen" er trukket fram. Kanskje fordi her er det omskjæringslyd både i rota og endelsa?

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits