Inn i sin tid - Om Nordahl Grieg og krigslyrikkens nye posisjon

Denne gang kom fienden fra innsida. Men litteraturen som har blitt lest og lyttet til de siste to ukene stammer fra krigsra, fra den gang dikterne satte sine krefter inn p f leserne sine til slutte rekkene mot en ytre fiende, slss for sine verdier og i det hele tatt holde ut. Allerede om kvelden 22. juli ble et sitat av Nordahl Grieg spredd p sosiale medier: Vi er s f her i landet. Hver fallen er bror og venn.

Grieg har vrt nasjonalskalden siden. Dikterens antifascistiske Til ungdommen fra 1936, som har vrt viktig i AUF og som fikk en ny vekt og funksjon da de flyktende fra Utya sang den sammen mens de svmte vekk, har vrt avsunget og resitert ved en rekke anledninger. I VG ppekte Anders Giver hvordan Griegs De beste brtt ble fylt med nytt innhold etter 22. juli.

De beste blir myrdet i fengselet,
sopt vekk av kuler og sj.
De beste blir aldri vr fremtid.
De beste har nok med d.

Ogs krigslyrikken til Arnulf verland og Inger Hagerup har vrt brukt den siste tiden. Det er snakk om dikt i bunden form, med enderim og regelmessige rytmer. De handler om engasjement og oppofrelse. Hva er det ved disse diktene? Hvorfor griper de oss n?

I det fredsommelig daglige vil disse diktene oppleves som umoderne og irrelevante. Men nr de n har fanget flelsen som ligger over landet, har det gjre med innholdet, men ogs med formen. Til ungdommen er et alvorlig, antitrivielt dikt, skrevet av en poet og reporter som hadde reist p flere kontinenter og sett konflikten komme, og som satte alt inn p advare mot fascismen. Det setter opp mektige motsetningspar: Vpen og voldsbruk str mot de metaforiske, mentale vpen: Tro, hp, drmmer og idealisme. Grieg maner de unge til engasjere seg og ta ansvar for historiens gang, og forsikrer om at militrmakten til sist vil vre maktesls mot de gode kreftene ? noe dikteren selv egentlig ikke var overbevist om:

Da synker vpnene
makteslst ned.
Skaper vi menneskeverd,
Skaper vi fred.
Den som med hyre arm
brer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Som i Griegs tid har de siste ukene vrt preget av sjokket over at det ikke er gitt at vi fr beholde liv og levesett, at noen kan vre ute etter drepe dem som ikke har gjort annet enn representere et samfunn og et samfunnssyn. Filmer og bker blir ofte kritisert, og ofte med rette, for vre banale og kategoriske om de skildrer verden som en kamp mellom gode og onde krefter. Men n har vi sttt ovenfor ondskap, vi har sett uforklarlig aggresjon og blodtrstighet overfor uskyldige, og vi leter etter ordene. Vi har ingen sprklig erfaring med skildre noe slikt. Derfor griper vi til de som har det.

Forfatter og Grieg-biograf Edvard Hoem snakket om Griegs plutselige nye posisjon i Kulturhuset p NRK P2 bare dager etter terrorangrepene.

? Diktet blir et mte mellom vr konkrete livserfaring her og n og den store smerte Nordahl Grieg kjente da det fascistiske overfallet p Spania kom. Dermed bygger det opp en sambandslinje der vi ser at den fascistiske trusselen mot demokratiske verdier ikke ble utryddet i 1945. Den kan komme igjen. Og da blir det historiske perspektivet med p lre oss det store alvoret. Vi m kjempe og holde disse kreftene nede.

Den nrmest instinktive oppslutningen rundt krigslyrikken vitner ogs om den glemte bundne formens appell. Fast rim og rytme forsterker bilder og budskap: Det blir en ubnnhrlighet, en uunngelighet over det hele. I dette ligger ogs potensialet for det pompse. Enderimene skaper en forventning om hva som vil fylle ut formen og lande anslagene. Det blir ord som kan synges og resiteres i kor.

Til ungdommen og Hagerups Aust-Vgy gr begge i tunge trokeer ? tung-lett ? men i De beste lar Grieg den syngende og vanligvis muntre daktylos-versefoten ? tung-lett-lett ? bli en melankolsk vals. Denne samklangen gir krigsdiktene stor kraft akkurat n: Innholdet som gr ut p st sammen og vre tapre i mte med det store mrket, presenteres i marsjaktige, faste rytmer og en samlende form.

Selv om Griegs perspektiver i dag virker nesten skremmende passende, er det verd minne om at budskapene hans ikke var uproblematiske. Grieg var en underlig blomst med sin intense patriotisme. Til tross for suksessen med diktsamlingen Norge i vre hjerter fra 1929 var det som om han trengte en krig, en anledning s alvorlig at den korresponderte med hans gave og mte. Det var da han ble allemannseie, gjennom radiosendingene fra London og diktene som gikk i hemmelighet fra hnd til hnd.

Men i de stadige oppfordringene om hengi seg helhjertet til en krig, ligger ogs potensialet for blindhet. Grieg var stalinist ogs etter Moskva-prosessene, og s p polititerroren i det kommunistiske Sovjet som et beklagelig, men ndvendig trinn p veien om idealsamfunnet skulle oppst. Ogs romantiseringen av oppofrelsen til unge menn i krig kan diskuteres. En kan f lyst til minne om at det frst og fremst er en katastrofe og lite annet nr unge mennesker dr. D om du m, skriver Grieg i Til ungdommen, og seinere:

Fare skal vre en vinning.
Trygghet skal vre et tap.
Alt som skal telle er slitet
og offerets fellesskap.

Disse linjene kan leses som et ekko av ordene til en annen krigspoet, britiske Rupert Brooke, som dde under frste verdenskrig etter ha skrevet:

If I should die, think only this of me:
That there's some corner of a foreign field
That is forever England. There shall be
In that rich dust a richer dust concealed.

Brooke er en av dem som Grieg skriver om i den nydelige lille essayboka De unge dde, en svrt personlig tolkning av seks britiske diktere som alle var engasjert i de historiske prosesser rundt seg og som alle dde unge ? som Grieg ogs skulle komme til gjre. Her trekkes linjene fra romantikerne Keats, Shelley og Byron opp til poetene fra frste verdenskrig, Sorley, Brooke og Wilfred Owen.

Sistnevnte er med sine bitre og barskt realistiske skildringer fra slagmarken en desillusjonert korreksjon til Brooke, og gjennom skrive om disse utforsker Grieg sine tanker om nettopp stridsvilje og oppofrelse og om og nr det nytter. Men selv minner han kanskje mest om drmmeren Brooke.

Og nettopp p grunn av det historiske perspektivet er det verd huske p Nordahl Grieg ogs nr den frste stormen av vonde flelser har lagt seg. Det er klart denne typen dikt er avhengig av riktige omstendigheter. I fredstid vil de fort fles hule og hyttravende, som uinspirerte deklamasjonsvalg ved konfirmasjoner og skoleavslutninger i varme gymsaler. Likevel br de leses.

?Det har vrt en nedriving av de historiske linjene i norsk 8litteraturundervisning i skoleverket som er sterkt beklagelig, sa Edvard Hoem i Kulturhuset.
?Kortsynte ideer har langt p vei avskaffet den klassiske arven til fordel for det nye og det freshe og det trendy. Dette var galt og i en snn situasjon som n ser vi det kanskje enda tydeligere. Dette kan bety noe for oss. Det kan bety noe for den norske kulturelle arven. Det kan ogs bety noe for vre nye landsmenn. Det er p tide at de fr vite om de lange linjene som lper gjennom vr demokratiske arv.

Det er klart Til ungdommen og De beste til vanlig, og heldigvis, ikke fles direkte relevante for sekstenringer av i dag. Men mten de n har virket forenende, kan ogs peke p det problematiske i et skolepensum som blir stadig mer orientert mot samtidslitteraturen. legge vekt p det umiddelbart gjenkjennbare impliserer at elevenes situasjon vil forbli som den er. Det har denne sommeren vist at ikke er noen selvflge.

Kriger og konjunkturer har slipt samfunnet elevene lever i til hva det er, og kan komme til gjre det enn. Nye erfaringer gir gamle tekster nytt innhold. Antihumane krefter kan igjen true. For utvikle empati og bevissthet br man kjenne ogs det som ved frste yekast virker stvete og gammelmodig. For brtt kommer en situasjon der det i strre grad enn fr virker prekrt g inn i sin tid.

(Teksten stod p trykk i Dagbladets Ideer-spalte torsdag 4. august)

n kommentar

KINE BERNTSEN ♥

06.08.2011 kl.11:37

<3 bra skrevet

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits