Snakkende hoder - Forord til "Pondus: Eliteserien", bd 10

Jeg har skrevet forord til tiende bok i Frode verlis "Pondus: Eliteserien", som er i butikkene n. Det ble slik:

Frode verli er de tegnede dialogers mann.

Pfallende mange av stripene hans rommer to personer og knytter sin lille handling til det som skjer mellom dem, i ord og mimikk, det de observerer og snakker om. Konstellasjonene er velkjente, det er Pondus og Jokke, Pondus og Beate, Psan og Kjell-Kristian, Else og Gnther, Jokke og kveldens utvalgte kremtopp, Jokke og psykologen, Turid-Laila og den av guttene som i yeblikket er den som har strst behov for hennes barske livsvisdom. Iblant er de tre om samtalen, iblant til og med fire. Men som regel to.

"Pondus" er et studium i personlig kjemi. Ikke at fred og fordragelighet alltid rr. Frontene er til dels harde. Leeds vil st mot Liverpool, Kiss mot AC/DC, sukret speopera mot tippekampen herfra og til evigheten, og aldri skal de tvende mtes. Men kranglene er p overflateplanet. Tonen i dialogene forblir den samme: Den er ironisk, innforsttt, og full av himmelstormende hyperboler. Og det deilige er at ingenting av dette trengs forklares overfor den andre. Iblant finnes ogs yeblikk av momentan forstelse mellom vre helter og dem de tilfeldig mter p sin vei, som taxisjfrer, gamle damer p bussen og i utgangspunktet illevarslende utseende massrer, som brtt legger for dagen en overrumplende evne til gi igjen med samme mynt.

En ny person, og dermed en ny fortrolighet, introduseres i "Eliteserien10". Camilla blir mot alle tenkelige og tallrike innvendinger kjreste med Jokke, og det er nr de to er p kino, og hun velger en popcornbtte p strrelse med en liten elg, posisjonen som drmmedame sementeres. Hun er en av dem. En av oss.

Likevel spiller kvinner og menn forskjellige roller i Pondus. Kvinnene er fremdeles i strre grad representanter for skikkeligheten, for voksenheten. Camilla srger ordlst for at Jokkes Kiss-plakat havner p do og ikke i stua. Beate har en engels fremsyn nr det gjelder vite akkurat hva slags velplasserte uhyrligheter Pondus kan bli fristet til si i dannet selskap, og klarer alltid skli inn og avverge katastrofen noen tideler fr den er et faktum og broene har gtt opp i flammer. "Ikke en gang tenk p si det hyt", sier hun i forkant av en fryktet svigermorsmiddag i denne boken. Beate og Camilla kan snakke samme sprk som mennene, de mestrer tonen, leken, men de kultiverer og korrigerer den.

Det er derfor misforsttt nr noen leser misogyni inn i kvinneskikkelsene i "Pondus", p samme vis som det er misforsttt nr lignende kritikk rettes mot Judd Apatow, den amerikanske komedieauteuren som str bak komedier som "The 40 Year Old Virgin", "Knocked Up" og "Funny People". Bde i Frode verlis tegneserier og Judd Apatows filmer gis noe av den strste respekten og sympatien til disse kvinnene som har ptatt seg det k det iblant er leve sammen med disse guttemennene, som bare ville forsvunnet nedover rock-og-fotball-sporet om ingen hadde penset over skinnegangen for dem iblant. Virkelighetsforankringen som kvinnene srger for fremstilles som helt ndvendig. Selv grandiosafeinschmeckeren Jokke finner ut at kompromissene og ansvaret i det etablerte er noe han kan leve med, og at grnnsaker kan smake godt bare de wok'es.

De som har fulgt historien lengre enn den nr i lpet av "Eliteserien10", og det er mange, vet hvordan det vil g. Det blir for mye for Camilla nr det gutteaktige blir infantilt. Det blir brudd og ny kjreste for Camilla - og et nytt innblikk i hva som skjer nr den rufsete innforstttheten trues utenfra av et stykke rakrygget streithet, med genser over skuldrene: Tor-Ivar. Et apropos: Jeg tror alle menn jeg har sett med genser over skulderen de siste ti rene, har vrt todimensjonale og tegnet av Frode verli. Tiden gr, moter avlser hverandre, men skuldergenseren holder stand som det sterkeste og mest umiddelbare symbolet p livsfjern hystatus i Pondus-land. Det er adelsmerket til den som er vellykket, men clueless.

Filmskaper Woody Allen blir aldri ferdig med disse rivalene. I film etter film lar han en begynnende romantisk idyll eller et etablert forhold rokkes nr en tredje person entrer scenen: En selvtilfreds tufs som kvinnen finner imponerende og mannen grenselst irriterende. Det kvinnen beundrer er ofte soliditeten, posisjonen, kunnskapene til inntrengeren. Mannen fler seg truet av det samme, samtidig som han umiddelbart reagerer p pompsiteten, p mangelen av tone, p tull, p lek - og forferdes over at kjresten ikke reagerer p det samme.

Uroen som flger, handler ikke s mye om den tredje personen. Det handler om at det som kan virke som en ple i forholdet - fortroligheten, humoren - kanskje ikke er s viktig for henne likevel, siden hun virker s parat til g inn i et svermeri der dette ikke finnes. Og det handler om frykten for at den som skal se oss og forst oss, bedre enn noen annen, kanskje ikke ser oss likevel. Alle har noe som de regner for vre kjernen i seg selv, noen egenskaper de regner for bedre enn andre, og som de helst vil bli lagt merke til for. Det de intellektuelle nervebuntene p Manhattan og den trygdede Leeds-supporteren i et tegnet Norge har til felles er at det som utpreger dem, det som gjr dem bemerkelsesverdige, er nettopp utenfrablikket, ironien. Om dette kan ofres, vet de ikke hva de kan tilby. Og den staute svigermorsdrmmen er som regel bedre p papiret. Han minner dem om alt de ikke har, og ikke kan konkurrere med. Og om at de kanskje egentlig ikke fortjener damene de er sammen med. Det er srt.

Men s er det jo Frode verli vi har med gjre. De snakkende hoders konge. Og der er det nettopp det distanserte, det sprkgjglende, det guttete, som gjr at en som Jokke kan ha en hyere stjerne hos en som Camilla enn en som Tor-Ivar. verli har nemlig doktorgrad i tegnet kjemi. Og den seirer til slutt.




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits