Skjønnhet på scenen - Om Kompani Krapps utlysning etter en vakker skuespiller

Så fant de sin skjønnhet. I august averterte den bergenske teatergruppen Kompani Krapp etter en modell, skuepsiller eller danser til rollen som Madame i en oppsetning av Jean Genets "The Maids", og skrev at skuespilleren måtte være en "høy, tynn og vakker diva". Nå har ballroomdanser Marie Grung fått rollen.

 

Agnete Haaland, leder av skuespillerforbundet og påtroppende teatersjef for Den Nationale Scene i Bergen, har i Byavisen betegnet utlysningen som "høyst uvanlig" og oppfordret kompaniet til ikke bare å gå etter "Hollywood-forståelsen" av skjønnhet. Oppfordringen er ikke er blitt fulgt. Grung ville ikke vært malplassert på forsiden av et moteblad.

 

I hvor stor grad bør en skuespiller ligne det han eller hun skal gestalte? Det sies at man ikke kan spille landsbyens vakreste. Det er det landsbyen som må gjøre. Selv teaterforestillinger som legger seg tett på det realistiske, vil aldri kunne eller ønske å påberope seg et en-til-en-forhold til virkeligheten. En skuespiller er jo trent nettopp i å hente frem mange forskjellige mennesker i én kropp og ett ansikt. Forflytningen er selve jobben.

 

Likevel har selv denne illusjonsskapende evnen sine begrensninger, særlig i den psykologisk-realistiske tradisjonen. Om det ikke er bruddet som oppsøkes og dyrkes, må teatret nikke til utenforverden og den konsensus som finnes der. Om det ikke er gjort for å frembringe en effekt, vil ikke en liten, spedlemmet mann spille OL-mester i kulestøt. I Hollywood har man i mange tiår premiert skuespillere som jobber nitidig for å transformere seg fysisk for å styrke rollens troverdighet. Robert de Niro og Natalie Portman lå begge i langvarig hardtrening for å spille henholdsvis bokser og ballerina, i "Raging Bull" og "Black Swan", og ble begge belønnet med Oscar for innsatsen.

 

Naturligvis har skuespillere og regissører troverdighet i mente når de bygger opp sine sceneskikkelser. Likevel er det uvanlig å bringe skjønnhet inn som et tilforlatelig krav - fordi det er så sårbart. Utseendet er nært knyttet til status og selvbilde, samtidig som det er begrenset hva den enkelte kan gjøre med det som er blitt en til del. Det finnes også en påfallende enighet om omtrent hvordan det rådende skjønnhetsidealet er, og det er nettopp Hollywood og andre populærkulturelle produsenter som sitter på fasiten.

 

På mange måter er Kompani Krapps utlysning befriende ærlig. De sparer noen søkere som ikke ville levd opp til den New York-baserte instruktør Rene Migliaccios krav, for anstrengelsene og skuffelsen. Deres Madame, som er gjenstand for drapsfantasiene til sine to tjenestepiker, kan få en tilleggsdimensjon ved at hun så utvilsomt representerer idealet kvinner over hele verden etterstreber.

 

To utfordringer finnes imidlertid ved en slik tilnærming. Den første er at den rent fysiske troverdigheten kan oppvurderes på bekostning av maskineriet under. Evnen til å forme et helt, nytt menneske på scenen, med stemme og kroppsspråk, er og blir det viktigste for at tilskuerne skal kjøpe det de ser. Shakespeares Julie vil sjelden bli spilt av en ung tenåring, fordi det er langt viktigere at hun er emosjonelt overbevisende enn aldersmessig i overensstemmelse med dramaet.

 

Den andre er at formuleringen kan ha holdt gode kandidater unna. For det man får ved å etterlyse en vakker kvinne, er ikke nødvendigvis et utseende, men et selvbilde. Å gjenkjenne skjønnhet i andre, er lett. Å se i speilet og prøve å finne den i seg selv, er, som alle vet, et langt mer komplisert spørsmål.

 

 

(Kommentaren stod på trykk i Dagbladet mandag 3. oktober 2011)

 

 



Foto: Mari Louise Uldbæk Stephan/Byavisen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits