Forståelse er oppskrytt - Om språket i den nye bibeloversettelsen

 

Vi må videre. Det synes å være mantraet de siste dagene. Nye generasjoner skal kunne ta til seg tekstene i Bibelen. De skal ikke filtreres gjennom for mye gammelmodighet. Derfor er "fader" blitt "far" i den nye oversettelsen, "pike" til "jente", "liflig" til "deilig". Å være direkte virker å ha vært viktigere enn å være nyansert og spesifikk. At Bibelen blir gjenstand for en kritisk ny- og nærlesning, med utgangspunkt i de greske og hebraiske grunntekstene, er klokt og riktig. Men det er grunn til å stusse når så mange ord anses som uforståelig og umoderne.

 

Må man forstå alt, alltid? Gjør det noe at gamle tekster bevarer et slør av mystikk? At de rommer termer som ikke peker til noe i vår tid, men har en spesifikk historisk betydning? Er det ikke bare fint for leserne å tøyes litt?

 

Jo, tenker jeg. Nei, tenker øyensynlig Bibelselskapet. Teolog og oversetter Anders Aschim sier til Aftenposten at de har lett etter alternativer for beskrivelser av åndelige fenomener, som "frelse", som ikke har en sterk forankring i talespråket. Men en slik tilnærming tar ikke høyde for at vi trenger et språk også for det vi ikke snakker så mye om i det daglige. Ellers kan man fort ende med å bli vag, fordi de mest lettfattelige ordene ofte ikke er de mest presise, og forflatende, fordi språket med det får færre ord og ikke flere. Det er et skimmer av nyanser også blant tilsynelatende synonymer. Å sette tilgjengelighet som hovedmål har en pris.

 

I barnlig overmot leste denne journalist både Ibsen og Thackeray i barneskolealder. Ta mitt ord for at mine lesninger ikke var spesielt sofistikerte. Jeg leste "Rosmersholm" som en skvær kjærlighetshistorie og ble litt forvirret da det ikke umiddelbart gikk an å gjøre det samme med "Vanity Fair". Selvsagt ville mitt voksne jeg tolket bøkene langt bedre. Men utvidet også tiåringen, nettopp ved å utfordre. Det er ikke nødvendigvis noe mål at en lesning, eller et liv, for den saks skyld, skal være så lett som mulig.

 

 




 

(Teksten stod på trykk i Dagbladets På kornet-spalte 22. oktober 2011)

 

8 kommentarer

Runnergirl

23.10.2011 kl.23:41

Endelig! Denne voldsomme oppmerksomheten rundt "den nye og kule Bibelen" er merkelig. Hva med å gi alle en mulighet til å strekke seg, fundere på ordene og kanskje lære noen nye? Det norske språket er allerede fattig i den forstand at mange ord ikke benyttes. Når eldre litteratur stadig fornyes, mister vi nyanser, verdier og blir enda fattigere på...ånd...

Inger Merete

25.10.2011 kl.15:32

Takk! Vi bør danne en klubb. "Vi som vil 'krybbe' fremdeles skal være en del av det aktive ordforrådet".

Runnergirl

25.10.2011 kl.19:31

Ja! Dessuten bør "liflig" og "jomfru" fortsatt være ord som normalt oppegående mennesker kan forstå.

Forøvrig er du en så interessant og dyktig skribent at ethvert forlag burde være ivrige etter å få utgi kronikkene dine og alt annet du skriver! Jeg vil gjerne kjøpe boken!

Arne Huse

27.10.2011 kl.22:49

Jeg kan være enig i mye av det du skriver. Det er ikke noe galt i å ville bevare ord som er stadig sjeldnere i det norske språket. Det skal kanskje likevel ikke settes opp mot det ansvaret Bibelselskapet har tatt på seg med å ta den viktigste teksten i verden (subjektivt synset fra min side) og gjøre den mest mulig tilgjengelig og korrekt i forhold til dagens språk ? for nye generasjoner? Det går trolig nye 30 år før den blir oversatt på nytt med samme grundighet. Skal ungdom i 2040 værsågod lese det samme som dere som er "aldrende" 30-40-åringer i dag er såre fornøyd med? Det virker som at mennesker som har et distansert eller til og med perifert forhold til Bibelen ønsker forandringene minst velkommen.

Et annet forhold: "Tabloide sannheter" pøses ut i media og fagfolk i Bibelselskapet må stadig ut og forklare hva som egentlig er fakta. Det kan være positivt å sette seg godt inn i bakgrunnen for oversettelsen. Det finnes mye informasjon her: http://qr.net/fnay (forkortet link til bibel.no). Bibeloversettelsen var veldig bra i 1930 (men akk så moderne!), den var veldig bra i 1978 (men fysj så moderne!) og den er veldig bra i 2011 (men akk og ve så moderne!). Og kritikken vil alltid komme. Vil dere lese en glitrende sak om språkkritikk av ny Bibel, les her:

http://www.aftenbladet.no/debatt/kommentar/Som-Finn-Erik-leser-Bibelen-2884666.html

Arne Huse

28.10.2011 kl.00:16

PS: Krybbe står fortsatt...

Anders Aschim

28.10.2011 kl.10:21

Enda en aviskommentator som ikke har lest boka hun kommenterer. Det er greit nok, Bibelen er ei stor bok og journalister har dårlig tid. Men jeg er litt forundret over at hun ikke engang har lest en kort Aftenposten-sak skikkelig. I artikkelen hun siterer, har jeg uttrykkelig sagt at vi har endt med å beholde en rekke tradisjonelle bibelske begreper av nevnte type. Selvfølgelig har vi det, denne typen bibeloversettelse har mange forpliktelser, også en forpliktelse mot tradisjonen. Vi har ikke vært ute etter å gjøre bibelspråket spesielt kult eller spesielt ungdommelig. Vi har ønsket å gjengi Bibelen i et godt og moderne litterært norsk.

Journalisten hadde visst ikke tid til å overvære bibeldebatten på Litteraturhuset om kvelden 19. oktober heller. Der sa jeg blant annet: "Den nye bibeloversettelsen blir kanskje lettere å lese, men den blir ikke nødvendigvis lettere å forstå." Jeg kan godt utdype poenget, men jeg har lave forventninger når det gjelder kommentariatets interesse.

Beate

28.10.2011 kl.12:28

Jeg forstår ikke kritikken. Det er forskjell på å lese Ibsen slik han skrev det ned på 1800-tallet, og det å lese en bok oversatt fra et annet språk, og en annen tid, i oversettelse handler det om å gjenskape det som en gang ble skrevet ned. Det mange ser ut til å ønske seg av Bibelen er å beholde en gammel oversettelse med et noe arkaisk språk fordi man har sentimentale følelser ovenfor det. Men dengang dette ble oversatt hadde ikke dette spr¨åket noe arkaisk med seg.

Jeg ønsker meg den opplevelsen man hadde i 1930 dag Bibelen ble lest, ikke den opplevelsen man hadde i 1990 av å lese den samme teksten. Jeg ønsker meg et språk så nært opp til det man lese i Romerriket i år 130, ikke å holde fast på en oversettelse fordi det var den jeg vokste opp med. Dvs, den står nå fremdeles i hylla. Jeg kommer fremdeles til å titte i de gamle oversettelsene mine. Men til daglig bruk foretrekker jeg en som er bedre, tuftet på større kjennskap til grunntekstene og oversatt til begreper som ligner mer på de opprinnelige.

Og ja, jeg leste også min Ibsen. Ikke bare det, jeg er oppdratt i en tradisjon som ikke liker Andre Bjerkes modernisering av Shakespeare, men heller bruker Lemkes gamle danske fra 1800-tallet.

Inger Merete

30.10.2011 kl.17:50

Hei,

beklager sent svar, jeg har hatt noen presserende skrivejobber som har gjort at jeg har utsatt å skrive dette. Uansett:

Anders: Hyggelig å høre fra deg direkte! Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å komme på litteraturhuset, men baserte min lille tekst på Aftenposten-saken samt reportasjene i Dagsnytt Atten og Dagsrevyen. I motsetning til hva du antar, leste jeg Aftenposten-saken nøye, og På kornet-spalten er i hovedsak basert på eksemplene derfra, ditt eget sitat om at dere forsøkte å finne alternativer for uttrykk som ikke var forankret i talespråket (hele avsnittet), samt Helga Byfugliens sitat "Hver generasjon fortjener en bibel i et språk de kjenner seg igjen i". Dette betyr slett ikke at jeg oppfattet tilgjengelighet som det eneste, dominerende målet for nyoversetterne av Bibelen, men artikkelen kunne vanskelig tolkes annerledes enn at det hadde vært et ønske. Saken min ble forøvrig skrevet torsdag kveld, Morgenbladet-intervjuet på fredag oppklarte et fint et par av ordvalgene for meg, men i de aktuelle sakene onsdag og torsdag ble det altså sagt ting jeg var uenig i og som jeg følte fortjente et svar.

Beate: Jeg tror du misforstår meg litt. Jeg ønsker ikke å bevare en mellomkrigsspråkdrakt i Bibelen. Tvert imot sier jeg jo eksplisitt at en ny nærlesning er på sin plass - jeg er litteraturviter fra Blindern og vet fra bibliografikursene der at det kan hefte mange misforståelser og mye dødkjøtt i gamle tekster fordi man ikke går tilbake til kildene, men bare reproduserer gamle oversettelser. Nylesning er bra, men man må bevare et kritisk blikk på metodene og prinsippene. Jeg kan ikke annet enn se at en del av ordvalgene er reduserende inntil det unødige og undervurderende. Regnes ordet "pike" virkelig som dødt, uforståelig?

Arne: Var for rask på avtrekkeren med "krybbe". My bad. Beklager.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits