Nådens problem - Om verbet "å skåne", Geir Lippestad, Saul Bellow og Holocaust.

Det var for noen uker siden jeg reagerte på forsvarsadvokat Geir Lippestads ordvalg.

Nå har jeg veldig sans for Lippestads måte å skjøtte denne vanskelige forsvarsoppgaven på. Roen og distansen hans virker bare sømmelig, og dét at han gjør denne jobben til en prinsippiell diskusjon om forsvarsadvokatens rolle snarere enn å henfalle til den typen hult og støyende teater som enkelte kolleger av ham har det med å gjøre. Men så var det altså dette ordet. Det var i slutten av oktober, Lippestad og de andre forsvarsadvokatene hadde vært på befaring på Åsta gård. Etterpå redegjorde de for sine strategier for pressen. Det ble anført som noe som gikk i Anders Behring Breiviks favør at han hadde "skånet" barna og mange av de yngre tenåringene på Utøya.

Jeg stusset umiddelbart over at ordet "skåne" ble brukt i betydningen "la være å drepe eller skade". Ordet innebærer, slik jeg ser det, en nåde. Det er noe som kommer fra en overordnet, høyerestilt, ig skjenkes en som ikke er det. Den overordnede holder igjen på sine krefter, som han eller hun kunne sluppet løs, i medlidenhetens navn. Uten at jeg tror det på noe vis var Lippestads hensikt, kan bruken av dette ordet signalisere at man aksepterer at den som har utvist denne nåden, har oppkastet seg selv til dommer over menneskene og bestemmer hvem som skal leve og hvem som skal dø. Men det gjør vi jo ikke. Hva er galt bare med å si "drepte ikke"?

I ettertid spurte jeg meg om det ikke var ordvalget, men selve ordet det var noe i veien med, at det kan ha vært riktig ord, og bare hatt mørkere konnotasjoner enn jeg til nå har tenkt. Kanskje er "skåne" egentlig et ganske negativt ladet ord? Kanskje innebærer det en makt som mennesker ikke helt bør ha over andre, at personer kan, på grunnlag av sinnelag eller dagsform eller fikse ideer, snu opp ned på livet til andre? Tankene går til Pilatus som skåner Barabas fremfor Jesus, keiseren som skåner den tapende gladiatoren i Circus. Men så er det jo ikke så enkelt heller. Vi ordner oss jo i forskjellige hierarkier, der menneskers myndighet over andre er reell og nødvendig, for å fungere. Når keiseren innfallsaktig redder livet til gladiatoren, virker ordet som en mørk term som henviser til et allerede uforholdsmessig skjevt maktforhold. Men en sjef kan også skåne en korrupt ansatt og hans familie ved å la ham si opp jobben i stedet for å gi ham en ydmykende avskjed. En slik situasjon har ikke de samme slaveaktige undertoner.

Tiden var moden for å trekke Riksmålsordbokens tredje tykke bind ut av bokhyllen. Der står følgende:

---

skåne, -te, -t (sj.:) -ing (mnty. schónen) 1) a) behandle hensynsfullt, spare for noget hårdt, ubehagelig; undgå å utsette for tap ell. skade: skåne sine folk/ de har villet skåne os i sin smærte og kamp (B. B., Ævne I, 42) / skåne for spare for: det var det værste, jeg ville skåne Thea for at høre (Ibs., Gabl., 190). b) refl., ikke utsette sig for slit, anstrengelse, påkjenning; spare sig: skån dig, du dyrebare (Ibs., K. G., 149) 2) ved varsom bruk (prøve å) bevare mot å ta skade, bli forringet i verdi: skåne sine klær / skåne øjnene (Ibs., Vild., 36) / skåne nervene.

---

Dette lille avsnittet styrket min oppfatning om at "å skåne" er feil ord for å betegne noen av Breiviks gjerninger. Det ligger faktisk en mildhet, en hensynsfullhet, i definisjonen som ikke skal blandes inn i denne saken. Og så leste jeg Saul Bellows "A Jewish Writer In America" i New York Review of Books. Den fikk meg til å tenke på det samme.

Jødiske Bellow skriver om generasjonen etter Holocaust og deres arbeid med å håndtere at de var blitt forsøkt redusert til umennesker og systematisk utslettet. Han merker seg at en venns (jødiske) mor spør seg hvordan jødene skal komme over denne vanæren. Sønnen spør seg om hvorfor hun mener vanæren er ofrenes og ikke overgripernes. Men Bellow, etter å ha sett filmopptak fra konsentrasjonsleirene, av lik i oppløsning bli skubbet ned i massegraver av bulldozere, tilstår å kjenne på noe av den samme skjenselen: En følelse av en gang for alle å ha blitt redusert til forsvarsløse ting i verdens øyne.

Bellow spør om jødene, gjennom Holocausts skjære enormitet, er plassert utenfor Vestens nihilisme. Han utdyper:

--

"I shall naturally be asked to define nihilism. What is it? We have our choice fo a variety of definitions. For Nietzsche, nihilism signifies the abolition of all hitherto accepted measures and fundamental values. But that may be too broad to be useful. More to the point is the assertion that nihilism denies the existence of any distinct substantial self. This lack of self-substance makes all persons nugatory or insignificant. If we are insignificant, what does it matter what becomes of us? Still, those ho are killed need not accept their definition from their killers or have their humanity taken away from them as well as their lives. The burden of valuation is on the killer whose ground is nihilistic.

Let the country that commited the crimes bear the blame for them. The slain were not invited into Nothingness, they had it thrust upon them. We are free to withdraw (to withdraw our minds where we cannot withdraw our bodies) from situations in which our humanity or lack of it is defined for us. It was the judgment of the slayers that slaughter was permitted, that the slain had at best a trivial claim to existence based on an untenable fiction of inviolate selfhood".

---

Det er på grunn av dette det er viktig å være språklig varsom når det er snakk om 22. juli. Ord som kan få tilbakeholdelsen av vold til å bli positivt ladet, som på noe vis aksepterer en gjerningsmanns selvopphøyelse til dommer og bøddel, bør unngås - fordi det faktisk antyder at ofrenes eksistens og menneskelighet kan defineres av andre og ikke funderes i et prinsipp. Igjen: Det var naturligvis ikke advokatenes mening å antyde noe sånt. Men det er en ubehagelig mening som ligger der og ulmer. Det er vanskelig, umulig, sikkert, å veie hvert ord i omtalen av en sak som denne. Men vi må forsøke å gjøre det, likevel.

 




 

(Foto: Tv2)

 

4 kommentarer

21.11.2011 kl.22:36

Et lite forsøk på å komme til bunns i dette. Jeg tror skyld og uskyld er viktige begreper i denne diskusjonen.

Nåde, som du knytter ordet skåne til, er først og fremst en betegnelse som viser til det å bli spart - selv om man er skyldig. Juridisk eks: Lovbryteren som benådes, selv om han egentlig fortjener straff. Religiøst eks: Synderen som takket være Guds nåde kommer til himmelen, selv om han egentlig fortjener helvete. Med andre ord er nåde - og det å skåne - knyttet til tilgivelse og godhet (eller mildhet, hensynsfullhet, som er ord du nevner) i møte med skyld.

Grunnen til at det blir feil å bruke disse ordene om Breivik, er at det ikke var noe skyld med i bildet. Det å benåde/være nådig ? og dermed også til en viss grad det å skåne/være skånsom ? forutsetter skyld hos den som spares. Men ungdommen på Utøya var selvsagt fullstendige uskyldige, og derfor var Breivik verken nådig eller skånsom når han sparte visse ungdommer.

Det er mulig Breivik i sitt eget hode har oppkastet seg selv til en slags overdommer som hadde autoritet til å utpeke skyldige og uskyldige, og at AUF-ungdommen i hans hode var skyldige. Men det er en autorisasjon ingen andre enn han selv anerkjenner, og som dermed er ugyldig. Igjen blir det feil å bruke ord som å skåne, fordi da kjøper man at han liksom har en moralsk berettigelse til å stemple folk som skyldige eller uskyldige ? man aksepterer liksom hans selvopphøyelse til dommer, som du sier.

Når det er sagt, så er jeg usikker på om Breivik egentlig anså AUFerne som spesielt skyldige. Motivet hans virker først og fremst å bero på et ønske om å åpne Norge og Europas øyne for det han anser som en stor trussel. Han har igjen og igjen omtalt handlingene sine som ?grusomme, men nødvendige?, noe som kan antyde at han egentlig ikke føler at AUF-ungdommen fortjente å dø. Det var bare et nødvendig middel på vei til målet.

PS: Pontius Pilatus passer ikke helt inn i listen over folk som skåner banditter, i alle fall ikke ifølge NT. De lærde strides selvsagt om hvem som egentlig var skyld i Jesu død, men ifølge NT fant Pilatus ingen skyld hos Jesus, og ønsket derfor å skåne ham (ikke Barabbas), før han overlot valget til jødene.

22.11.2011 kl.20:52

Et lite forsøk på å komme til bunns i dette. Jeg tror skyld og uskyld er viktige begreper i denne diskusjonen.

Nåde, som du knytter ordet skåne til, er først og fremst en betegnelse som viser til det å bli spart - selv om man er skyldig. Juridisk eks: Lovbryteren som benådes, selv om han egentlig fortjener straff. Religiøst eks: Synderen som takket være Guds nåde kommer til himmelen, selv om han egentlig fortjener helvete. Med andre ord er nåde - og det å skåne - knyttet til tilgivelse og godhet (eller mildhet, hensynsfullhet, som er ord du nevner) i møte med skyld.

Grunnen til at det blir feil å bruke disse ordene om Breivik, er at det ikke var noe skyld med i bildet. Det å benåde/være nådig ? og dermed også til en viss grad det å skåne/være skånsom ? forutsetter skyld hos den som spares. Men ungdommen på Utøya var selvsagt fullstendige uskyldige, og derfor var Breivik verken nådig eller skånsom når han sparte visse ungdommer.

Det er mulig Breivik i sitt eget hode har oppkastet seg selv til en slags overdommer som hadde autoritet til å utpeke skyldige og uskyldige, og at AUF-ungdommen i hans hode var skyldige. Men det er en autorisasjon ingen andre enn han selv anerkjenner, og som dermed er ugyldig. Igjen blir det feil å bruke ord som å skåne, fordi da kjøper man at han liksom har en moralsk berettigelse til å stemple folk som skyldige eller uskyldige ? man aksepterer liksom hans selvopphøyelse til dommer, som du sier.

Når det er sagt, så er jeg usikker på om Breivik egentlig anså AUFerne som spesielt skyldige. Motivet hans virker først og fremst å bero på et ønske om å åpne Norge og Europas øyne for det han anser som en stor trussel. Han har igjen og igjen omtalt handlingene sine som ?grusomme, men nødvendige?, noe som kan antyde at han egentlig ikke føler at AUF-ungdommen fortjente å dø. Det var bare et nødvendig middel på vei til målet.

PS: Pontius Pilatus passer ikke helt inn rekken av dømmende maktmennesker. Ifølge NT ønsket Pilatus egentlig å skåne Jesus, nettopp fordi han mente at han var uskyldig, men overlot avgjørelsen til jødene ved å la dem velge mellom fromme Jesus og banditten Barabbas. Det er selvsagt kun ifølge NT. Hvem som egentlig var skyld i Jesu død strides historikerne naturligvis om.

anonym

13.02.2012 kl.09:29

det e et ord -,-

T. Nilsen

18.06.2012 kl.00:18

Slutt å spre Propaganda om holocaust som er avslørt som løgn, din nepe!

I gasskammrene ble det hevdet at det ble brukt zyklon-B som er et avlusningsmiddel (- mot tyfus! Tyskerne klipte fangene for å forhindre at de hadde lus med dødelig tyfus; ikke for å lage "filt" av jødehår!) og forøvrig ble det importert zyklon-B til Norge under krigen (uten at noen har hevdet at man gasset noen her). Zyklon-B er forøvrig lett antennlig og derfor er det lett å avsløre at det angivelige gasskammer-bygget i Auschwitz er en løgn siden man hevder at krematoriene var tilsluttet bygget og ville mest sansynlig ha gått i luften om så var.

Det er så mange tåpelige historier om såpekoking av jøder osv at det hele ligner en dårlig vits. Men folk tror på det. Du tror på det fordi det er din relgion. Du er med i en sekulær dødskult som spinner rundt et folkemord som aldri har funnet sted. Vitenskaplig er holocaust en meget innbringende røverhistorie for jødene og deres pengegriske allierte og intet annet. Et psykologisk våpen og utpressingsmiddel mot hvite europeere.

Jødene trykker alle pengene i USAs sentralbank (the Feds) og de står bak USAs krigerske utenrikspolitikk slik man nå ser det i Syria der CIA og mossad sammarbeider om å lage massakrer som de får de syriske myndigheter til å virke ansvarlige for med rapporteringer fra "menneskerettighetsorganisasjoner" (propaganda NGOer sponset av jøden G. Soros) som spres videre til hele verden av jødiskeide nyhetsbyråer slik at Syria kan knuses i likhet med Iraq, Afganistan og senest Lybia hvor røveren Stoltenberg slapp 500 tonn med bomber.

Har du sett filmen matrix der du får valget mellom en blå og en rød pille?

http://www.folkets.info/component/content/article/12901-holocust-moderne-religion

http://www.holocaustdenier.com/

...men det er vel best at Syria også blir bombet til grus for holocaust relgionens skyld som en forsmak på krigen med Iran?

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits