Blikket nedenfra - Om Pieter Bruegel den eldre

Jegerne i snen er kanskje det mest kjente av Pieter Bruegel den eldres malerier, og helt klart det mest kjre. Fra en strevsom jakt kommer jegerne hjem. Fra ssiden ser de ned p en landsby full av liv. Landsbyboerne gr p skyter p vannet. Det virker som om hjemmet de er p vei mot, venter med en varm velkomst.




Men slik er slett ikke alle menneskemengder i Bruegels yrende, karnevaleske malerier. Oftere enn ikke er de fulle av folk, og forestiller bibelske og mytologiske motiver som ogs er portretter av et mangslungent og farefullt hverdagsliv i 1500-tallets Flandern, det vil si Nederland, Belgia og deler av dagens Frankrike. Denne romjulen har The Mill and the Cross, en film om Bruegels Veien til Golgata fra 1564, premiere. Filmen er en meditasjon over et maleri og mten det ble til p, gr tett p noen av de mange detaljene i bildet og stiller pne sprsml om hva de kan bety. Bruegel er antagelig riktig kunstner gi en slik behandling. Bildene hans kan overmanne en skarve tilskuer med sin skjre detaljrikdom. Pieter Bruegel krever mer oppmerksomhet enn vi har gi, skrev kunstkritikeren Roger Fry. The Mill and the Cross blir en pekefinger, en guide for blikket.

Pieter Bruegel den eldre ble kalt Bonde-Bruegel p grunn av sin interesse og forstelse for livet p landet. Hykultur og folketro gikk sammen i bildene hans p en mte som ikke var sett tidligere. Det mest slende er kanskje likevel sidestillingen av fantastiske og folkelige elementer, den ertende antydningen om at frelseren og fiskeren kan vre like viktige. I Veien til Golgata er den krumbyde Kristus under vekten av korset knapt til f ye p blant landsbyfolket som fester, slss og kjper og selger varer.

I 1564 l Flandern under Spania. Landet hadde vrt gjennom Reformasjonen og slik havnet i konflikt med sine katolske overherrer. Finansiert av den nyrike handelsstanden gjorde flamlenderne stadig opprr, som igjen ble hardt sltt ned p av spanjolene, frem til Nederland ble uavhengig i 1648. Pieter Bruegel den eldre levde i en farlig tid. I Veien til Golgata brer da ogs soldatene som frer Jesus til retterstedet, den spanske hrens rde uniformer. Til hyre i forgrunnen str et hjul p en ple, nakent, men som en grim pminnelse om henrettelsesmetoden hjul og steile: Den ddsdmte fikk knoklene knust, fr han ble bundet fast p hjulet og sendt til vrs for avskrekke enhver som gikk forbi.




Og kanskje er det dette som er aller mest slende ved Veien til Golgata: Det lett kakofoniske mangfoldet, der det bare er noen meter mellom henrettelse og folkefest. Det skapes en ndels flelse av en skjr tilvrelse der en brutal dd er noe dagligdags. Glede og sorg lever side om side, det er krappe vekslinger mellom kjrlighet og smerte, og den eneste mten f med seg frstnevnte p er ignorere sistnevnte, frem til yeblikket dden prikker deg p skulderen. Samme livsholdning finnes andre steder i Bruegels kunst. I Dulle Griet som ser p Helvetes munn forsvarer Dulle Griet og andre seige bondekvinner sine fattigslige eiendeler, kokekar og enkel mat, mot menneskelignende monstre i en krigsherjet verden, og i Den fulle mannen blir dyttet ned i svinestien har landsbyboerne, ikke ulike de fredsle skyterne i Jegerne i snen, blitt et truende, mangehodet troll som jager en redd mann inn i grisehuset.

Bruegel skildrer en verden der hver mann har nok med seg selv, og der fellesskap er inntil videre. Den r realismen i dette gir ogs yeblikkene av glede en ekstra intensitet. Det gjr ikke minst maleriene svrt menneskeorienterte. I Veien til Golgata er Gud representert av den kneisende mllen i midten av bildet. De fire vingene former et kors. Men guddommen er selv taus og fravrende, og synes ikke flge med p den spraglete scenen p bakken. I The Mill and the Cross vises mllen som et intrikat sted der uutgrunnelige prosesser er underveis, med mlleren som et stumt vitne til jordestrevet.

Pieter Bruegel den eldre vant ny anerkjennelse i det 20. rhundre etter ha blitt betraktet som en mindre betydelig sjangermaler gjennom det meste av 1800-tallet. Berthold Brecht var sterkt inspirert av Bruegel, og begeistret for bildenes teatrale kvaliteter. Et maleri som Veien til Golgata er som en scene, der tilskueren kan velge hva han eller hun vil dvele ved. Mor Courage er Brechts versjon av Dulle Griet. Han s en moderne bitterhet i Bruegels bilde: Tragedien inneholder et komisk element og komedien et tragisk element. Og poeten W. H. Auden s en sterk tematisering av ddens og voldens vilkrlighet hos Bruegel. I diktet Muse des Beaux Arts skriver han om Bruegels Ikaros' fall.




Ogs i dette bildet er den sentrale, tragiske hendelsen - den greske sagnhelten Ikaros som faller ned fra himmelen etter at solen har smeltet voksvingene hans - nrmest noe henslengt, uviktig. Gjeteren fortsetter likevel gjete sauene sine, bonden plyer keren. Dette fr Auden til tenke p hvordan lidelse alltid skjer side om side med de mest trivielle hendelser, en bevissthet og innsikt han mener srlig finnes hos de gamle mesterne: Fdsel og dd skjer samtidig som noen spiser, spaserer, pner et vindu. For hver som opplever noe skjellsettende finnes det horder av likegyldige, som sysler med sitt.

Den eldre Bruegel var den frste i et dynasti av kunstnere. I 1559 begynte han, uten at noen har klart finne noen tydelig grunn for det, stave navnet sitt Bruegel i stedet for Brueghel. Malersnnene Jan og Pieter den yngre gikk tilbake til gamlemten. I fire generasjoner fortsatte barnebarn og oldebarn livnre seg som malere. Ofte jobbet de sammen og signerte hverandres bilder, til ettertidens forskeres fortvilelse. De fikk fargerike kallenavn, som Flyels-Brueghel og Helvetes-Brueghel. Men det begynte alts med Bonde-Bruegel, og hans enn levende tanke om at det kosmiske og det hverdagslige kan bende hverandre, nr de plasseres tett inntil hverandre p et lerret.

(Teksten stod p trykk i Dagbladet 28. desember 2011)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits