Punchlinens pris

P samme mte som siste tone i en sang blir hengende i rene p lytterne p vei ut av konsertsalen, kan siste setning i en tekst forme en hel leseropplevelse.

Det ante meg nok fra fr at det er slik. Men de siste dagene har det blitt enda tydeligere. Sndag hadde jeg en kritikk av samfunnsdebattanten Hanne Nabintu Herland p trykk i Dagbladet, der jeg stilte sprsml om hvordan debattsider i norske aviser ble redigert og hvilke kriterier som burde gjelde for utvalgte samfunnsdebattanter. Siste setning var: "Vi trenger ikke Hanne Nabintu Herland". Det vakte reaksjoner. Satt i riktig sammenheng er det nok klart at formuleringen handler om offentligheten og de begrensede sitteplassene som finnes der. Men det var kanskje en litt for hard formulering, tatt ut av sin sammenheng kan den f en betydning utover hva den opprinnelig hadde og virke som en vurdering av et annet menneske som undvendig eller overfldig. Det var selvsagt ikke meningen. Det burde jeg vrt oppmerksom p.

En punchline har med andre ord en pris. Kanskje sier denne lille erfaringen ogs noe om hvordan avslutninger som sdan har tilbakevirkende kraft og farger det som kom forut for dem. Du vil tenke annerledes om jobben du hadde og elsket i femten r, dersom den slutter med at du fr sparken. Minnene fra et langt ekteskap vil bli mrkere om du forlates av den andre. Kanskje er det nyttig med to velser for takle alle slags avslutninger: For det frste ikke ri alle hester til de stuper, vre oppmerksom p at avrundingene kommer og at de kan takles med strre eller mindre verdighet - og for det andre ikke bli bitter om avslutningen blir av de mindre verdige, og prve tenke p det som var, som noe med uavhengig verdi, en Ding An Sich.

Eller, for den saks skyld: forske unng setninger som fr en kald ld nr de str utenfor sin rette sammenheng - men om de dukker opp likevel: Holde fast ved at det tross alt ikke var dette historien handlet om.

9 kommentarer

Eivind Trdal

21.02.2012 kl.12:12

Denne kanossagangen er litt undvendig i mine yne (men absolutt sympatisk). Dette blir kanskje litt vel apropos, men forrige uke diskuterte vi i Dax 18 p bakgrunn av en vignett. Fr jul havna jeg i et jvla rabalder p grunn av en tittel og et bilde. Nr man str overfor til dels userise og fiendtlig innstilte meningsmotstandere, vil de alltid finne noe henge seg opp i. Vel var tittelen og punchlinen kanskje undvendig, men det var da vitterlig det du skreiv. Det der hylekoret om mobbing og sensur er spass hplst at man heller br bruke anledninga til ta et oppgjr med den vannvittige misbruken av disse begrepene, som Martin Grner Larsen gjorde p sin blogg. Nr det er sagt, kunne nok teksten din blitt oppsummert p en enda bedre mte.

Eivind Trdal

21.02.2012 kl.12:15

(Ser n forresten at det kan framst som at jeg kategoriserer deg som en useris og fiendtlig innstilt meningsmotstander. Det gjr jeg s klart ikke. Snarere tvert imot.)

Inger Merete

21.02.2012 kl.12:24

Hei, og takk for sist, Eivind! Veien til Kanossa er ikke s veldig lang og hard her, da. Synspunktene mine er jo intakte. Men nr jeg oppriktig mener at jeg kunne formulert meg annerledes p slutten der, synes jeg det var like greit si det. Alt annet str jeg, selvflgelig, inne for.

Eivind Trdal

21.02.2012 kl.12:33

Jada, jeg har vel forsvidt reagert p omtrent samme mte nr jeg har ftt en typen kritikk. Men s har jeg da ogs alltid vrt takknemlig nr noen har ppekt at det strengt tatt ikke var s viktig legge seg flat. Man br ikke la seg skremme alt for mye av den ekstremt hylytte minoriteten.

Inger Merete

21.02.2012 kl.12:42

Jeg er ikke s skremt. Dette er min egen vurdering av meg selv, ikke mine kritikeres.

cateirna

21.02.2012 kl.13:03

Synes ikke du legger deg flat her. Du ppeker noe som "alltid" skjer i mte med media, trent eller utrent, nemlig at en enkelt uttalelse eller setning tas ut av kontekst og blses opp. S henger man seg opp i det i stedet for poenget.

Mobbing- og sensurkortet dras stadig oftere, og tidlig en en debatt. Det virker som de frreste faktisk forstr hva ytringsfrihet og mobbing egentlig er.

Arne Mrk Midtb

21.02.2012 kl.13:17

Reaksjonen p punchlinen din kom nok fordi den "sto godt" til innholdet ellers. Jeg er derfor ikke ening i pstanden din om at "siste setning i en tekst forme en hel leseropplevelse" nettopp fordi den sammenfattet innholdet.

Marius

21.02.2012 kl.18:18

Vi m ikke vre for snille heller, da. Folk som debatterer i en nedlatende monologform slik som HNH fortjener f litt tyn. Mten de tar deg p smting og overser sakens kjerne er s typisk for en debatt som aldri kommer videre, men nr man roper i skogen m man ogs tle at noen roper tilbake. Men nr man ser kritikken hun kommer med til deg p Twitter s viser hun seg jo som den brnnpisseren hun er.

Anti-Inger Merete

12.04.2012 kl.01:23

Er jo bare det at du ikke aksepterer kritikk av islam eller noe knyttet til innvandrere. Og det gjelder hele den blodrde blekka DB

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits