Filmbonanza Redux - Oscar-sendingen

Frst n s jeg at oppsummeringen av NRKs Osca-sending l ute! For den som enn ikke har sett "The Artist", eller som har nettopp det: Vegard Larsen, Einar Aarvig og jeg diskuterer stumfilm, Meryl Streep, Billy Crystal, nostalgiske prisutdelinger og eskapistiske prisvinnere - alt mens klokken er seks om morgen og yensminken ikke er fullt s fresh som den var fr midnatt.

7 kommentarer

12.03.2012 kl.19:23

Du er s kul og smart!

Jeg har lest gjennom en haug med innlegg.

PS! Nr du kommer unna med en Chanel-veske, kan jeg ogs...

Avil

13.03.2012 kl.11:24

Men H s pen du er.

Inger Merete

13.03.2012 kl.15:41

Oi, dette er snne kommentarer man ikke burde lese engang, fordi de gr rett til hodet p en. Du og du, s ste dere er!

Lol

15.03.2012 kl.17:33

Du kan ikkje si at dette er ikkje en blogg dette er en blogg men du har tatt kule bilder da eg har en blogg men eg husker ikkje passordet mitt p den buuuuu huuuuuuuuuuuuuu D: :( :( :( :( er kjempe lei meg n barre tenker over det hele tiden D:

Jamie

04.04.2012 kl.11:59

Hei. Jeg m bare si at jeg blir skuffet av se filmnorge bli representert av deg, som psto at en av de morsomste yeblikkene i film 2012 var lydsekvensen i The Artist, som egentlig viser hovedpersonens fortvilelse over ikke takle overgangen fra stumfilm til lydfilm. Det er en "skrekk-sekvens". Det at en av "film-journalistene" p riksdekkende TV ikke engang vet om man skal le eller fle sympati i en s innlysende kontekst, er fullstendig latterlig.

Inger Merete

04.04.2012 kl.21:15

Hei, Jamie. Skal jeg forst deg slik at 1) du vil kategorisere "The Artist" som et drama mer enn en komedie, og 2) at du mener det er umulig le og fle sympati samtidig? Jeg vil si at kombinasjonen av de to sistnevnte flelsene er nkkelen til en vellykket komedie.

Jamie

06.04.2012 kl.00:53

Jeg sa aldri at det var mer et drama enn en komedie, men The Artist er ikke en Todd Solondz film heller. Det er en film som tar oss tilbake til enklere tider, hvor det var veldig klart for publikum om man skulle le av, eller fle sympati for hovedkarakteren.

I sekvensen vi diskuterer blir ikke karakteren latterliggjort, han gjr ikke noe dumt som skli p et bananskall. Nr George reagerer p lydene lager han ikke rare grimaser, eller en overdrivende fysisk reaksjon, noe for eksempel Chaplin eller Keaton kunne gjort i en humoristisk kontekst. Hans desperasjon kommer tydelig frem og tingene han gjr er ikke sjarmerende tullball, det er fortvilelse og frykt. Hadde dette vrt en komisk scene, tatt i betraktning at hele filmen hyller disse gamle stumfilmene, ville filmen spilt mye p denne fysiske komedien, noe den faktisk p elegant vis gjr i andre scener hvor innholdet og konteksten er penbar.

Jeg er enig med deg i at en god film kan sjonglere mellom drama og komedie, men det betyr ikke ndvendigvis at man skal le og grte samtidig. I hvertfall ikke i en film som baserer seg p en struktur der det skal vre et klart og enkelt skille mellom flelsene den spiller p.

Jeg foreslr at du ser scenen p nytt, gjerne med litt hyt volum, slik at du legger merke til hvordan lydene er skarpe, br og ubehagelige. Det er ikke komedie.

http://www.youtube.com/watch?v=A7Uvrzddcf0&feature=related

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits