Inni mitt hode

Kropp og sjel er i ferd med forenes, etter ha vrt splittet av teologene i mange hundre r. N skjer det ogs i litteraturen, eller nrmere bestemt lesningen.

Ved Michigan State University har forskere sendt lesere inn i en hjerneskanner, og bedt dem om lese fra Jane Austens roman Mansfield Park, frst i konsentrert analytisk modus, deretter avslappet, med s mye innlevelse som de kan. Hele tiden ble hjerneaktiviteten deres kartlagt. Resultatet var oppsiktsvekkende, sier assisterende professor i engelsk Natalie Phillips til nettmagasinet Salon.


For det var ikke s enkelt at nrlesningen aktiverte de delene av hjernen som vanligvis er i sving nr vi konsentrerer oss, og at lystlesingen fikk blodet til fosse gjennom lystsenterne. Nrlesningen tok hvert hjrne av hjernen i bruk. Ogs lystlesingen slo ut p uventede steder, blant annet der berring og motorikk styres. Du slapper av langt mindre enn du tror nr du hengir deg selv til en skrevet fortelling.


I forbifarten nevner Phillips ogs at de var ndt til bruke doktorgradsstudenter i prosjektet, ikke professorer. Professorer, sier hun, har glemt hvordan de leser bare for la seg fange av historien.


Dette minner om debatter her hjemme, om forfattere som snakker om hvordan Hardyguttene og Frken Detektiv etter hvert brakte dem over p ldigere litteratur, om politikere og lrere som forsvarer viktigheten av kunne forst klassikerne. Og det er viktig. Men professorenes stivnethet i mte med forskningsprosjektet i Michigan antyder at det er mulig bli for avansert, at hjernen kan ende opp med st i konstant giv akt, stadig rvken overfor mekanismene bak fortellingen, i den grad at innlevelsen blir avlrt. Man ser ikke skogen for bare trr. Eller ikke boka for bare bisetninger.


Egentlig er det kanskje ikke s overraskende. Mange litterater klarer ikke skjule forakten for verkene som oppfordrer til flelsesladet nrhet og ikke kritisk distanse.


Og det er litt leit. For det var jo der alle startet, med innlevelsen, entusiasmen, lommelykta under dyna, med hodet i verdensrommet eller i vikingtida eller hos en karavane gjennom Gobi-rkenen. Og da, i de stundene, tror jeg berringssentrene og motorikksentrene lyste opp som ildfluer.

(Teksten stod p trykk i Dagbladet 21. september 2012)

3 kommentarer

Irene

22.09.2012 kl.23:31

Amen.

26.09.2012 kl.10:42

Du, det siste avsnittet der. Rent gull.

Line

26.09.2012 kl.10:53

Skrev Line

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits