En tullejobb

" spille skuespill erdumt. Det finnes leger som redder liv og brannmenn som lper inn i brennende bygninger. Jeg lager film. Det er idiotisk".

Ordene tilhrer Jennifer Lawrence, Hollywood-stjerneskudd, karakterskuespiller, tidligere og antagelig kommende Oscar-nominert. De str i Vanity Fair og har vakt en viss oppsikt. Men Lawrence er bare den siste i rekken av kjente skuespillere som snakker ned sin egen profesjon. Magasinet The Atlantic har satt seg fore finne ut akkurat hvor mange, og samlet fire sider med tilsynelatende selvforaktende skuespillersitater.

Som Katharine Hepburn sa: "Skuespill er verdens ubetydeligste talent og ingen hyklassemte tjene penger p. Shirley Temple kunne gjre det da hun var fire".

Eller John Hurt: "Skuespill er bare en sofistikert mte leke cowboy og indianer p".

Eller Malcolm McDowell: "Jeg bare tolker det en som er mye smartere enn meg har skrevet".

Eller Johnny Depp: "Det er onani p hyeste niv".

Hvor kommer denne impulsen til snakke nedsettende om seg og sine fra? Grunnene kan vre trefoldige. En rsak kan vre at skuespillere har hatt anledning til se andre skuespillere p nrt hold, uten det forskjnnende mediafilteret, og kanskje ikke vrt synderlig imponert. En annen kan vre at skuespill er nrt knyttet til talent. Den som er begavet innenfor et yrke der begavelse har mye si, gjr jobben sin lett og fort og uten helt forst hvorfor ikke andre fr til det samme. At skuespillere faktisk gjr noe av det samme barn gjr nr de leker, kan forklare hvorfor flere beskriver jobben som ?ikke helt voksen?. Mange av dem har ikke hyere, teoretisk utdannelse, og opplever det som en mangel.

Men disse svarene forutsetter at beskjedenheten er oppriktig. Det er beskjedenhet ganske ofte ikke. De ofte utstuderte svarene fra noen av verdens strste filmstjerner kan minne om h-disse-gamle-fillene-svaret til en kvinne som blir komplimentert for en kjole hun selv vet godt er elegant. Og de som hever millionhonorarer, lner haute couture-kjoler og frekventerer magasinforsider har langt mer vinne enn tape p fnise litt offentlig av seg selv og sin egen livsvei.

Ydmykhet er ofte sjarmerende. Men det er verd huske p at det er seierherrenes stemningsmodus.



(Teksten stod p trykk i Dagbladet fredag 11. januar 2013)

n kommentar

Thomas Bye

11.01.2013 kl.16:15

Malcolm McDowell er vel inne p det: En skuespiller utver andres kunst, og er ikke selv (formelt sett) skapende. Du kan problemfritt spille rollen som en flyktning, forfatter, feier, filatelist eller forettningsmann uten ane noe om noe. Du trenger ikke vre feminist for spille Nora, eller vre opptatt av psykisk helse for spille Hamlet. Kravet om at en skuespiller skal mene noe er s godt som fravrende - og godt er kanskje det. Men det ker ikke akkurat flelsen av vre uunnvrlig her i verden.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits