Dette er ikke en blogg

Prinsesse Madeleine: Bruden er etter eget utsagn svært interessert i mote, men pasjon og evner er ikke alltid sammenfallende, verken på det ene eller det andre område, og det må vel kunne sies at Madeleine aldri har vært utpreget elegant. Det er klart det er mye som er pent her, Valentino har bygget opp navn og formue på å produsere enorme mengder av pent. Å forholde seg til ham innebærer øyeblikk da du føler du lider en kavende drukningsdød i pent. Men det er noe galt med proporsjonene - det blir for mange horisontale flater øverst, så hun ser ut som hun er stutt i overkroppen. Og en med såpass mye erfaring i profesjonell pynt burde kjenne til formelen: Blondekant nederst + hvit kjole = bondetuppe.

Men det er altså en god del som er pent og det kan oppsummeres i fire punkter. 

Blondene. Tiaraen. Håret. Dama.

Celina Midelfart: Klok-av-skade-kjolen. Hun er en innemurt nonne sammenlignet med badedrakten hun gikk med dagen i forveien. Og dette er ganske kult, på sitt barokke, brynjeaktige vis. Men ligger det for nær hvitt til å være helt korrekt med tanke på anledningen? 

Prinsesse Charlene av Monaco: Jeg håpet hele tiden vegg-til-vegg-teppet i det gamle, litt mugne kollektivet jeg bodde i på Grünerløkka et år ville bli resirkulert og brukt til noe vakkert etter at de pusset opp. 

Fin silhuett, feil bolero, egentlig sympatisk at hun er så skrikende diamantfri.

Eva Marie Walter O'Neill: Du vet du er i trøbbel når din nye svigermor insisterer på å komme i vielsen din i det som praktisk talt er en brudekjole og et psoriasisanfall. 

Kathrine Fredriksen: Kathrine Fredriksen er ennå ikke tredve. Hun har, for å si det forsiktig, få økonomiske bekymringer. Hun savner ikke tilgang på designerklær, oppholdstid i verdens motemetropoler eller råd fra fagfolk og venner som man må tro vil henne vel. Hun har blitt kåret til en av verdens hotteste arvinger. Det finnes, med andre ord, ingen rasjonell grunn til at hun skulle møte opp i kongelig bryllup innhyllet i en tykk os av desperasjon. Det må bety at hun gjør det for moro skyld. 

Prinsesse Kelly av Sachsen-Coburg og Gotha: "Prinsesse Kelly av Sachsen-Coburg og Gotha" høres ut som noe som ropes ut av en herold i en amerikansk high schoo-film om en vanlig jente fra Midtvesten som finner ut at hun, eller kjæresten, er av europeisk blått blod og må flys over Atlanteren for å bruke to timer på å lære å sitte rett og spytte ut tyggisen av rynkete europeere med sammensnurpede lepper. Og så er er det visst bare navnet på  en riktig pen, høflig smilende kontinental kongelig i en anonym kjole med paneler i farget blonde. Som det var omtrent 73 av på festen.

Lovisa de Geer: Bare se men ikke røre.

Prinsesse Marie av Danmark: Ganske så pent. Smekker silhuett. Men avstanden mellom slik Marie drømte om å se ut når hun som niåring stod foran speilet på badet hjemme i Frankrike og fantaserte om å gifte seg med en prins, og slik hun faktisk ser ut etter at nevnte drøm har gått i oppfyllelse, er kanskje i korteste laget.

Prinsesse Marie-Chantal av Hellas: Dette er til å bli sur og trist av. En av relativt få oppgaver i moderne monarkier er å tviholde på snirklete etikette fra en annen tid også lenge etter at omgivelsene har gått videre. De må gå sine omstendelige menuetter der vi andre kan kutte hjørner. Og en regel som er der av en årsak, og som omgivelsene ikke har kastet på båten, er denne: Ikke hvit kjole i bryllup. Det er bruden som skal lyse i mengden, resten skal være avstemt. Å insistere på hvitt bare fordi hun følte for det, er bare dårlig stil. Og det er ingen som tror på at hun ikke kunne funnet noe annet. Tsk.

Prinsesse Märtha Louise: Det er et snev av My Little Pony over fargekombinasjonen, særlig med den lille strukturen på skjørtet, og jeg spør meg om det er noe litt saloonaktig løst over den toppen - men dette er syrinsvalt og feminint inntil det yppige, og dét på en fest der gjestene ikke gjorde seg mest bemerket for sensualitet. 

Kronprinsesse Mary av Danmark: Det er veldig vanskelig å gå i heldekkende farget blonde uten å utsondre en svak, men umiskjennelig eim av bordell. Med rød blonde blir det enda mer kinkig. Mary forsøker å motvirke gledespikevibben ved å matche den med bestemorssnitt. Og en rett ut uforståelig cape. Det er tre dårlige valg i rask rekkefølge, og det ser ut som om hun går gjennom dem i hodet as we speak.

Huff, føler meg gretten nå. Men så store ressurser burde vært bedre anvendt. Og husk, det er mulig for kongelighet å se ut slik: