Trist i trikot - Om depressive superhelter

Blant de umerkelige, men umiskjennelige endringene som har skjedd siden rtusenskiftet, er denne: Leilighetsannonser er blitt hvite.

Og superheltfilmer er blitt sorte.

Siste trend har blitt ytterligere manifestert denne sommeren, i den nye Supermann-filmen Man of Steel. I den er Supermann innadvendt og grublende, en plaget sjel under en regntung himmel. Fra fr har Batman ftt en eksistensiell overhaling gjennom tre filmer av regissr Christopher Nolan, som ogs er produsent for Man of Steel, og blitt en skulende og depressiv fyr som med jevne mellomrom isolerer seg i herskapshuset til sitt alter ego, Bruce Wayne, etter ha blitt presset til moralsk tvilsomme valg av antagonister som plutselig m ha et indre liv og en filosofisk begrunnelse for vre slemme.


Det nye gravalvoret har rammet Supermann og Batman hardere enn deres yngre kollegaer. De to kappekledte oppstod i bladene til serieforlaget DC Comics sent p 30-tallet, og brer preg av tidens beundring for rake moralske rygger. 25 r senere lanserte serieforlaget Marvel det som skulle bli en ny generasjon superhelter, deriblant Spider-Man, Hulken, Iron Man og X-Men. De er livligere personligheter fra en mer motsetningsfylt tid. Og filmene om dem, som fjorrets flotte popcornfilm The Avengers, er generelt lettere og ledigere, selv om noen av dem ogs trues av tidens generelle tungsinn. De har til og med selvironi.


Det finnes lys, ogs i superheltmrket. Ambivalensen i Batman-filmene har tidvis vrt interessant, og Heath Ledgers anarkistiske joker var et unikt tilskudd til populrkulturen. Men nr superhelten stnner tungt og fiolinene kaster seg ut i melodramatiske mollcrescendoer m det sprres: Finnes det ikke grenser for hvor alvorlig man br ta en mann i kappe og trikot? Og er det ikke meningen at filmene om dem skal vre litt morsomme?


Sommerens Supermann redder kanskje verden. Men du ville aldri tatt en l med ham.

(Teksten stod p trykk i Dagbladets P kornet-spalte 3. juli 2013)

2 kommentarer

KZ

07.07.2013 kl.00:56

Det er symptomatisk for vr tid. Vi lever i en depressiv epoke. Nittitallets optimisme har regnet bort. N er vi alle kulturpessimister som venter finne dommedag rett rundt neste sving. Finanskrise og eurokrise og klimakrise. Banksterne beslaglegger trillioner p trillioner av middelklassens midler, og vi sitter igjen med en stor slavekaste som produserer alt vi trenger, mens Goldman Sachs og gjengen vpner seg til tennene og murer seg inn i sine enklaver. Droner vokter himmelrommet, og dissidenter interneres i konsentrasjonsleirer hvor de tortureres til dde -- uten rettssak. Man overvkes dgnet rundt, og stemples automatisk som terrorist om man vger kritisere banksterne og de korrupte politikerne. Vi ser kriminelle megabanker som har kjpt og betalt politikere svel som domstoler, bankstere som er hevet over lovverket. Og vi ser klodens ressurser presses til bristepunktet. Snart er planeten utarmet, tynget av menneskets kollektive karbonfotavtrykk. Superheltene tar konsekvensen av dette. Manusforfatterne er suicidale og alkoholiserte.

KZ

07.07.2013 kl.13:56

Jeg tenker mye p umenneskeligheten i vr tid. Hvor iskaldt og grusomt dette samfunnet er blitt. Det er ikke rart folk begr selvmord over en lav sko.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits