Hvem er fiffen?

 

Jeg har alltid mislikt ordet «fiffen».

Det er en aroma av reven-og-rognebærene når man griper til ordet «fiff». Det rommer noe samtidig dømmende og ullent. Det er en betegnelse brukt om noen som er høyere på strå enn den som snakker, og hvor selve plasseringen på strået er grunnen til nedlatenheten. Det legger for dagen en forakt for en gruppe taleren ikke selv er en del av og ikke vet noe særlig om. Det er en fordomsbasert sekkebetegnelse som vanskelig lar seg bruke ironisk på en elegant måte. Og det er faktisk ikke bare et revyviseord, en støl levning fra femtitallet. Et søk i avisarkivet Atekst viser at «fiffen» brukes stadig oftere i norske aviser.

Men hvem er de?

Ifølge Riksmålsordboken, som presiserer at det er snakk om et folkelig uttrykk, er fiffen en «toneangivende del av samfunnet». Ifølge mormoren min er de streberne, de som vil være toneangivende, men forblir narraktige i sine forsøk. Ifølge FrPs Ib Thomsen er de «folk som har råd til bøker mens de andre må vente på mammutsalget». Ifølge stavangerpressen er det de som ivret for nytt konserthus. Ifølge bergensavisene er det kjernepublikummet for Festspillene. Ifølge Byavisa Moss bor de på Jeløy. Ifølge hovedstadsmediene er det gjestene på Aschehougs Hagefest og NHO-middagen, og de som vil ha OL til Oslo. Mange av dem eier aksjer. De bor på vestkanten, går Birken og besøker Dr. Holms. Alle er enige om at de går i Operaen.

Nettverkene mellom folk med midler og innflytelse er reelle, og verd å rette kritisk søkelys mot. Men å kalle dem «fiffen» er så sleivete og upresist, og i overkant mistenksomt, og litt smålig.

Og her er kanskje en trøst for de som føler seg urettferdig sekkeoppsamlet. Uttrykket «å menge seg med fiffen» røper at selv om disse skigående, operalyttende, boklesende aksjeeierne kan være kraftig irriterende, så er de såklart noen man har lyst til å feste med.

 

 




 

Teksten stod på trykk i Dagbladets På kornet-spalte 15. juli 2013.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits