Arvelig belastet - Om hvorfor prins George ble prins George

 

George Alexander Louis. Prins George av Cambridge. Prins George av Wales. Kong George VII av England. Det vil være navnene den nyfødte sønnen til Kate og William må jobbe seg gjennom i løpet av jordelivet.

 

Valget av navnet «George» ble møtt med mild overraskelse, men mange kommentatorer påpekte at det var en gest til dronningen og hennes avdøde far, George VI, som hun var så glad i. Det kan hende. Det kan også være at hertugparet følte at de ikke hadde noe særlig valg.


Jeg gjetter på at de kom fram til navnet George gjennom eliminasjonsmetoden. For la oss se nærmere på navnene britiske konger har hatt. Charles. Henry. Richard. Edward. James. William. George. William er pappa. Henry, «Harry», er onkel. Charles er farfar. Den forrige Edward var Edward VIII, han som abdiserte til fordel for dronning Elizabeths far på grunn av den dragende fru Wallis Simpson og fikk noen ukledelige nazistiske sympatier under krigen. Den forrige James var den veike og vrange katolikken som ble avsatt gjennom den såkalte strålende revolusjonen i 1688 og som ble grunnen til loven om at ingen katolikk etter ham skulle kunne bli konge av England. Den forrige Richard var Richard III, den strenge York-kongen som er mest kjent som manipulerende pukkelrygg i William Shakespeares drama og som kanskje eller kanskje ikke tok livet av sine to små nevøer for å trygge sin egen makt. Og hva står du igjen med da?


Den første George kom egentlig inn fra Tyskland, da britene appellerte til huset Hanover om å komme inn og ta over skuta etter at medlemmene at huset Stuart ikke hadde klart å formere seg i tilstrekkelig grad. Han var 54 år gammel da han overtok den britiske tronen i 1714, og ble aldri britisk nok til å vinne noen popularitet i folket. Da er det bedre å peke på den sjette George, som var konge under krigen, og som mange nå ser for seg som Colin Firth, etter Firths Oscar-belønnede rolle som den stammende kongen som måtte tale til folket i «Kongens tale».


Eller kanskje han er, som skuespiller Jason Alexander mente på Twitter, oppkalt etter Alexanders nevrotiske og smålige rollefigur George i «Seinfeld». I så fall er det ikke så mye å leve opp til - snarere noe som ikke kan unngå å gjøre deg til en formidabel skikkelse i sammenlikningen.

 

 

 



 

(Teksten stod på trykk i Dagbladet 26. juli 2013)

 

Én kommentar

KZ

29.07.2013 kl.13:36

Å, universets velde! Så uhyrlig stort! Det var noe groteskt ved dimensjonene over det hele, hvilket også Liebhauss hadde ant. Lenge, inspirert av Hans Lippershey, hadde han virket som linsesliper og lagd sine egne teleskoper. Enkelte uverifiserbare kilder hevdet at han hadde oppdaget Uranus over 170 år før William Herschel, mens sikrere kilder antydet at han ovenikjøpet hadde oppdaget tre av Jupiters måner, mye mindre enn de mer kjente galileiske. Dessuten ville rykter ha det til at han hadde studert Andromedagalaksen og andre stjernetåker, og egenhendig fastslått at de var selvstendige, roterende øyuniverser bestående av milliarder på milliarder av solsystemer ? drøyt hundre og førti år før Immanuel Kant trakk noenlunde samme konklusjon ? og cirka tre hundre år før Edwin Hubble, ved hjelp av det gigantiske Hooker-teleskopet ved Mount Wilson-observatoriet, fastslo det med absolutt, evidensbasert sikkerhet, etterprøvbart ved empiriske observasjoner.

Mindre kontroversielt og mer sikkert var det at Liebhauss hadde observert de polare iskappene på Mars, samt overflatestrekene som astronomen Percival Lowell i 1895 skulle kalle kanaler skapt av en martiansk sivilisasjon. Liebhauss trakk imidlertid, underlig nok, ikke den slutning at det dreide seg om kunstige dreneringskanaler. Hva astronomi angikk, var han forbløffende nøktern og rasjonell, så han nøyde seg med å si at strekene høyst trolig var naturlige canyons, eller at de endog kunne tilskrives feil i glasset.

Men feil i glasset var nok ingen sannsynlig mulighet ? Liebhauss var nemlig en fantastisk linsesliper. Linsene hans ble solgt til astronomer over hele Europa, og han eksperimenterte dessuten med mikroskopi så tidlig som i 1586 ? fire år før Hans Lippershey eller Hans Janssen offisielt fant opp mikroskopet. I tillegg utmyntet han selve navnet mikroskop et kvart århundre før Giovanni Faber gjorde det samme og ble anerkjent som opphavsmannen til ordet. I det hele tatt var Liebhauss notorisk på å gjøre oppdagelser og oppfinnelser som andre senere, til dels mye senere, skulle høste anerkjennelse for ? enten fordi de faktisk hadde gjort oppdagelsen eller oppfinnelsen selv, uvitende om at Liebhauss allerede hadde klart samme bragd, eller fordi de, direkte eller indirekte, hadde fått kjennskap til Liebhauss? arbeid, og kopiert det. Uansett var det ved bruk av mikroskopi at Liebhauss skulle komme til å gjøre en av de oppdagelsene han selv betraktet som mest spennende. Denne oppdagelsen var imidlertid så kontroversiell at den aldri ble kunngjort til offentligheten.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits