Kjødet er skrøpelig - Om operasangeres kroppslige begrensninger og vanskelige valg.

For den som ligger på sofaen med godteskåla i fanget og ser på, tja, si skisesongen som begynner om ikke lenge, kan det være lett å gjøre en ulykkelig sammenligning mellom de stramme stjernene på skjermen og sitt mer utflytende jeg. Å se på legemliggjørelsen av akkurat det man gjerne skulle hatt littegranne mer av, disiplin, målrettethet, evne til å pushe seg, kan være nedslående. Noe som da er mulig å gjøre, er å ta en festkaramell til og minne seg selv om hvor mye det koster å leve av kroppen sin.

 

For de tærer på seg selv, de skader seg. Toppidrettsutøverne. Danserne. Og operasangerne. Denne uken tok en artikkel i The Economist opp problemet med at unge operasangere brenner opp stemmen sin på tunge roller de ikke er klare for. For sang på det nivået er også kroppsarbeid, det innebærer en rimelig ekstrem bruk av stemmebåndene, og det har en pris.

 

Hvis stemmebåndene brukes i arier og sanger som er for tunge for dem, kan de tykne og ikke synge like vakkert. Og unge sangere som får tilbud om Mimi i "La Bohème" eller Otello i "Otello", står overfor det gamle, vanskelige valget, det som står mellom umiddelbar glede og triumf og langsiktig tenkning. Skal de ta imot drømmerollen, som også er en anledning til å gjøre inntrykk, til å bli sett og hørt og feiret? Eller skal de la fornuften seire og basere seg på et skjørt håp om at de også vil bli spurt om å være Mimi i en passende alder, kanskje rundt 35? Og det kan de hende, men det hjelper ikke at mange av de krevende rollene er unge elskende, og at de som hyrer, gjerne vil ha uplettede, duggfriske ansikter på scenen.

 

Filmskaper Darren Aronofsky er opptatt av kropp og kroppens begrensninger. At viljen kan ville så sterkt den vil, hvis kjødet stanser deg, stopper du. Hans "The Wrestler" og "Black Swan" handler begge om pressede mennesker med en karriere som er avhengig av at kroppen presterer - og som tar ekstreme steg for å få den til å lystre. Det virker på alle måter som et barskt liv.

 

Så tenk på dét der du ligger på sofaen. Og ta en festkaramell til.

 

 

 

 

 

 

(Mimi (Jennifer Black) and Rodolfo (Michael Fabiano). Photo by Elise Bakketun / Seattle Opera)

 

 

Teksten stod på trykk i Dagbladet fredag 25. oktober.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits