Livet i sort/hvitt - Om sjakk og "Chess"

Anatolij Karpov. Jose Capablanca. Plutselig s jeg opp fra avisen og mot tv-skjermen. Det var midt i et av Magnus Carlsens partier mot Vishy Anand, intense ekspertstemmer sammenlignet Carlsen med tidligere verdensmestre i sjakk, og brtt inns jeg at jeg hadde hrt alle navnene fr. Men hvor?

S demret det. I sangen "Endgame" fra "Chess", som gikk p hyppig omdreining blant en jenteklikk i min forgangne korsangerfortid, blir verdensmestrenes navn sunget messende i bakgrunnen. Bjrn Ulvaeus? og Benny Anderssons sjakkmusikal var lst inspirert av verdensmesterskapet i sjakk i 1972, der det herjede amerikanske geniet Bobby Fischer slo russiske Boris Spasskij, og satt opp mot et bakteppe av iskald krig.1963, synger koret.Tigran Petrosjaaan.

Om Ulvaeus og Andersson noen gang skulle oppdatere "Chess", tenkte jeg, ville de mtte skrive inn duellen i Chennai.2013. Magnus Carlseeen. Men det kommer jo aldri til skje. ?Chess? virker like datert som sjakkspillet er tidlst.

P en mte er parallellen i "Chess" ganske klktig. Situasjonen er bde ren og grumsete, p brettet og utenfor: To parter, to farger, to krefter, brytes mot hverandre ? men mten det skjer p, pner for en uendelighet av usikre avveininger og kompliserte kombinasjoner.

Men musikalen er bundet til sitt tir. Vekslingen mellom massive fellesnumre og klagende kraftballader, den snhvite rappingen til Murray Head i "One Night in Bangkok", musikalen som aggressiv merkevare, alt hyler 1986. De illevarslende KGB-toppene og de motvillige ambassadeansatte er klisjeer fra samme tid. Selv scenografien, med sine klassiske sort/hvite kvadrater, har liksom en aroma av jappetid.

Selve spillet str friere. Det er mer abstrakt. Oppstillingen p brettet er ikke knyttet til noen virkelig krig, men styres av forhold og roller som er etablert og opprettholdes p et hyere, adskilt niv. Slik blir sjakkspillet bde solid og lettoversettelig, det kan leve i ulike historiske og kulturelle omstendigheter.

Det kan knapt sies om "Chess", bortsett fra i dette ene. Duetten "I Know Him So Well" er fremdeles det foretrukne glansnumret til brisne korjenter som sent p kveld fr en ustyrtelig trang til synge tostemt. Slik har det vrt i over 25 r, slik kan det hende det enn er nr Magnus Carlsen pensjonerer seg.




(Teksten stod p trykk i Dagbladet fredag 29. november 2013)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits