Kjoler! Årets beste og verste, del II



VERSTE, 10. PLASS: Amanda Peet.

For en imponerende rekke med små nederlag: Blondebasert psoriasis kombinert med polohals à 1992 og Elixia-hår, laget for en person som er fem kilo tyngre og omtrent en meter høyere, noe som gjør at hun i stedet for artigere ting - champagneglass, bordkavalerens hjerte - må bære rundt på det droget av en kjole hele kvelden.

 

BESTE, 10. PLASS: Christina Ricci

Også en fiks vri på the Met Galas eklatant mislykkede punk-tema. Hun ser ut som en skjelmsk sparkepike på en eller annen haggis-og-whisky-serverende saloon ute på det skotske høylandet. Det hele ser selvfølgelig Vivienne Westwood, som selvfølgelig var et prikkfritt valg både for kvelden og for dama.

 



VERSTE, 9. PLASS: Jessica Chastain.

Noen kastet ett blikk på Jessica, heiv seg over telefonen og tilbød øyeblikkelig førstehjelp, for bare noen uker senere, på Oscar-utdelingen, dukket hun opp og så sånn ut. Oscar-looken var veldig, veldig nær å havne på årets beste-listen. Denne her er veldig, veldig nær å gis vekk til en innsamlingsaksjon til inntekt for lidende, unge kvinner med størrelse XS som mest av alt ønsker å se ut som om de har viker, kulemage og jur.

 



BESTE, 9. PLASS: Lucy Liu.

Dette er morsomt. Stoff med rosemønster kan fort se ut som tapetet på prøverommet i undertøysbutikken der bestemoren din handler, men dette strammes opp av at det er basert på fotografier (tror jeg) og av den lekne glansbildefølelsen i det hele. Lommer på aftenkjoler er egentlig alltid, også her, en vederstyggelighet, jeg synes alltid det er litt som det ville vært å se Dronning Sonja med tribal-tatovering, men det er noe med poseringen og den pikeaktige fletten som gjør henne både staselig og litt rampete. Og hvem vil ikke være både staselig og litt rampete?

 



VERSTE, 8. PLASS: Allison Williams.

Jeg vet ikke hva slags tjærepytt hun er i ferd med å karre seg ut av, men om en skal tro de småspedalske blonderestene, så det ikke stort bedre ut før hun ramlet uti.

 



BESTE, 8. PLASS: Katy Perry.

Igjen et lekende menneske. Perry på sitt beste er liksom både begeistret og ironisk, hun vet hun har på seg et kostyme, men digger det kostymet representerer. Dette er litt pensjonistkonfekteske og litt spansk turistattraksjon og av en eller annen grunn er det bare deilig og kledelig, alt sammen.

 

VERSTE, 7. PLASS: Zosia Mamet.

For en ubegripelig kjole. Her er nettopp den duse, søtladne blomsterprinten som kan gjøre noen hver litt uggen, og som åpenbart egentlig ikke har forført Zosia, som velger å tøffe seg og holde seg på avstand fra all rosaheten ved å låne sovemasken til en lokal dominatrix. Og ta den på puppene.

 



BESTE, 7. PLASS: Lupita Nyong'o.

Lupita Nyong'o brast som et nyklekket stjerneskudd ut på verdens røde løpere etter premieren på "12 Years A Slave" tidligere i høst, og gjorde et påfallende sofistikert og selvsikkert orienteringsløp mellom de forskjellige premierepostene. Dette var en sterk finalekandidat, men jeg falt ned på denne mer originale og krevende Miu Miu-kreasjonen, som ville sett ut som en pueril My Little Pony-fantasi på Taylor Swift eller Amanda Seyfriend, men som trer fantastisk frem i samspill med Lupitas farger, sminke og holdning.

Jeg tror mønsteret på det stoffet forestiller en kakadu inni en menneskeprofil og jeg aner ikke hva Miuccia Prada gikk på da hun drømte det opp, men litt absurdisme mitt i alt det lyserosa har aldri skadet.

 



VERSTE, 6. PLASS: Paula Patton.

Paula. Det er ingen lett måte å si dette på. Alle ser at kroppen din, som, jada, er misunnelsesverdig, er en smule bredere enn det gjennomsiktige midtpanelet på kjolen din. Alle ser at nevnte kjole er for liten for deg. Alle ser at den panisk løper fra nord til sør på deg, for å prøve å dekke over altfor mange erogene soner med altfor lite ressurser. Men alle vil deg vel, og håper at det er noen i din umiddelbare nærhet som har en ordbok der du kan slå opp "sexy" og "remjende vulgær" og lære deg forskjellen, og en morgenkåpe.

 



BESTE, 5. PLASS: Jennifer Lawrence.

Det var som om en engel besøkte Diors sjefsdesigner Raf Simons i drømme et halvt år før Oscar-utdelingen og hvisket til ham: Du skal lage en kjole til en blottende ung og kolossalt talentfull ung stjerne som verden har forelsket seg i fordi hun har blitt Hollywood-yndling tilsynelatende uten å skjønne det selv og fordi hun er vakker på en ikke-anorektisk og ikke-intimiderende måte, og som kommer til å vinne Oscar for beste kvinnelige skuespiller, og den skal være så nydelig at alle skal sukke over at nabojenta har blitt stjerne og så komplisert at den kommer til å spenne ben på henne på veien opp på podiet, slik at hun kan tryne i trappa og bare være sjarmerende og selvironisk etterpå og få verden til å sukke igjen, denne gang av lettelse, og tenke at det ennå er nabojenta hun er. Slik blir alle fornøyde.

Dette er så pent.

 



Så pent.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits