Heltes den som heltes bør

Jeg skal oppfordre til noe, vel vitende om at det stikk motsatte kommer til å skje. Jeg synes vi bør slutte å bruke ordet «idrettshelter».

Dette skrives i stor respekt for de trikotkledde som krabber opp monsterbakken i Val di Fiemme med sementtunge lår og slimete hake mens jeg selv synes det er et slit å strekke hånden ut mot smågodtskåla. Det har alltid vært, vil alltid være, fascinerende og underholdende å se menneskekroppen presses mot yttergrensene. 


Faktisk kan Johnsrud Sundby, Bjørgen og de andre leve opp til ordet «helt» slik det brukes i de nær tre tusen år gamle homeriske eposene. De som der kalles «helter», er en krigerkaste av overmennesker som er sterkere og djervere enn andre menn, som lever for æren på slagmarken og ikke lar noe distrahere dem fra dette. Hadde det vært reportere i oldtidens Hellas, hadde antakelig Akillevs gitt dem noen knappe stavelser om å «fokusere på mitt eget løp».


Men i dag betyr det noe annet. Det heltemodige forstås som noe uselvisk, noe oppofrende. Helten er en som tar en personlig risiko eller tar på seg ubeleiligheter og ubehag for å hjelpe andre. Det fantes helter i motstandsbevegelsen under krigen, på flight United 93, på Utøya og i motorbåtene i vannet utenfor. Det finnes lokale helter, som lærere og leger som stiller opp langt utover det jobben krever, og det finnes personlige helter.


Superindividualistene i skiløypa står for en annen type prestasjoner. Det er beundringsverdige prestasjoner, som vekker begeistring, som samler folk på tribunen og familien foran tv-en. Men de er ikke heroiske. Og de som utfører dem, gjør det med utsikt til klekkelig kompensasjon, både i form av kroner på konto og stjernestatus blant publikum. Det er da også sjelden det snakkes om «forfatterhelter» eller «billedkunstnerhelter», selv om de beste blant dem også skaper noe som gjør sterkt inntrykk på mange.


Sportskommentatorers språk er følelsesladet. Det skrur gjerne alt og alle noen hakk opp snarere enn ned. Men kanskje kunne det vært både mer presist og mer dramaturgisk om de valgte seg noe nøkternt, «toppidrettsutøver», «landslagsløper», før øyeblikket forhåpentlig kommer da de kan bruke «vinner».

 

 

Teksten stod på trykk i Dagbladets På kornet-spalte 10. januar 2014.

 

 

3 kommentarer

Sigurd

17.01.2014 kl.21:03

Med fare for å være upassende synes jeg at du ser veldig veltrent ut.

Ingrid Maud

29.01.2014 kl.17:49

Vi vil ha grammykjole-kommentarer!!!!

Inger Merete

05.03.2014 kl.19:20

Sigurd: Det er nok en optisk illusjon. Ingrid: De ligger på Dagbladet nå!

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits