Tåkeluren - Om storydoing, det sagnomsuste GK-blogginnlegget og en kultus der det ikke bør være en.

Trangen til å le har lagt seg. Å gjøre seg morsom på bekostning av det famøse blogginnlegget til Andreas Wabø, administrerende direktør i Geelmuyden.Kiese, er for sent nå, og ville ikke føles særlig bra lenger. Det var dette med sparking og å ligge nede. Det er blitt mange som står i sirkelen rundt.

 

Men likevel. La oss le litt til. 

 

For det er fascinerende når keiseren kler av seg selv. Når et mektig kommunikasjonsbyrå, som sender fakturaer med mangesifrede tall til kundene sine, legger for dagen et syn på seg selv og sitt eget arbeid og sine egne teorier som er så til de grader i utakt med hvordan omverden ser på dem. Wabø synes å skrive fra innsiden av en polstret og parfymert kokong, og de første som retweetet det, gjorde det med entusiasme og beundring, fra samme ståsted. Ingen syntes å se det som umiddelbart ble fanget opp av utenforstående lesere: At det nå sagnomspunne begrepet "storydoing" bare er en forvansket og mystifisert betegnelse på å etterleve og integrere sine egne idealer, så det blir holdning og oppførsel og ikke bare tomme slogans. At det som kalles crazy er å leve i pakt med floskler så forslitte at de ikke lenger har noe innhold. Det er verd å dvele ved, ikke bare fnise av og fare videre, fordi det er snakk om holdninger som bidrar til å bygge en kultus rundt lederskap, ledelsesfilosofi og kommunikasjonsteori, som skaper andektighet for direktørstanden og driver lønningene deres i været. Som gjør kommunikasjon til noe mer mystisk og opphøyet enn det er, og gjør det samme med kommunikasjonsarbeideres honorarer.

 

Wabø ser på alle hyggelige ting som skjer i Geelmuyden.Kiese, som når kantinesjefen deler ut tiloversblevne ostesmørbrød på gaten ("ikke fordi jeg har kommandert henne til det eller at (sic) det står i en eller annen håndbok"), som et resultat av en inspirert bedriftskultur, og presenterer klisjeer som visdomsord. Da skjer det noe. Da opphøyes tilfeldigheter til strategi, banaliteter til kunst, og da gjøres tåkeprat til en vare det oppleves som helt rimelig at bedriften din betaler store penger for. Penger som ellers ville gått til noe annet.

 

Massevis av flinke folk har vært innom Geelmuyden.Kiese i årenes løp. De har helt sikkert hatt gode råd å gi til klienter som har strevd med å nå frem. I en verden tettpakket med kanaler og plattformer er det ikke rart mange føler de trenger en erfaren hånd å holde i. Å legge ut en slik hånd for salg, er helt greit, og iblant sikkert verd pengene.

 

Men iblant betyr spesialisering og profesjonalisering også ren forvanskning, iblant innebærer det å gi et fagspråk og en filosofisk ramme til læresetninger som ikke er verd det, iblant innebærer det å gjøre alminnelig sunn fornuft, eller verre, alminnelig ufornuft, til et sjeldent talent som andre bør betale deg for å leve ut. Iblant innebærer det, kort sagt, storproduksjon av svada, med et selvbilde som svulmer opp proporsjonalt med saldoen. Helt til noen - kanskje du selv - kommer med en nål og stikker til.

 

Alle par og alle familier har sin interne lingo. Sniktitten inn i grunntankene bak GKs nåværende ledelse føltes nesten litt beklemmende, som å gå over til paret i naborekkehuset for å låne sukker og komme over dem med pisk og håndjern. Skulle det skje, kan du lukke døren stille og liste deg vekk. Men når det gjelder kommunikasjonsbransjen, med sine hemmelige kundelister og kjente profiler, kan døren godt stå åpen. Bare litt til. 

 




 

 

 

2 kommentarer

Hans-Petter Nygård-Hansen

06.03.2014 kl.12:13

Hei Inger Merete,

Døren hos oss (Geelmuyden.Kiese) står åpen, så det er bare å komme innom :)

Det samme gjelder kundelistene våre, som vi la frem tidligere i år.

http://gkforum.org/2014/01/07/her-er-kundelisten-var/

Vi er ikke så farlige, her finner du nok mer sukker og ikke pisk eller håndjern.

Vennlig hilsen, Hans-Petter

Inger Merete

06.03.2014 kl.15:07

Hei, Hans-Petter,

det der med kundelisten har jo vært en debatt om bransjen i sin alminnelighet, ikke spesielt om dere. Hva angår innlegget, så tror jeg vel ikke akkurat det røpet noen hemmeligheter, men det var mildt sagt fascinerende å se hvordan sjefen din selv ser på det dere utvikler og selger. Etter de siste dagenes reaksjoner å dømme kom det overrumplende på mange. Jeg synes den enorme avstanden i oppfatninger her, om hva som er god kommunikasjon og hva som er god bedriftsledelse, er verd å utforske. Synes ikke du?

Beste hilsen

Inger Merete.

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits