Klær! Hår, puppeskår, og Christian Dior.

Ekshibisjonistprisen:


Ashanti: Det ser ut som om det samme har skjedd med Ashanti som skjer med wienerpølsene mine hvis de blir liggende for lenge i vannkjelen. Forskjellen er at Ashanti er betydelig mer strategisk med hensyn til hvor hun sprekker opp.

 

Men kjære deg:

 

 

Keke Palmer: Det var først på vei inn til den intergalaktiske gladiatorkampen hun innså at dersom noen gikk løs på lyskeregionen, ville hun være dødsens.

 

Eliza Doolittle: Dette er antrekket til én som er tyve centimeter kortere, ti kilo tyngre og femogtyve år yngre. Eller som var det, i 1978. Og det er sko som er malpassert på absolutt alle arenaer bortsett fra i luften, hvis de sitter på ben som er i ferd med å tvinne seg rundt en stålstang.

 

Det gåtefulle folket:

 

Emma Watson: Dette er egentlig representativt for Christian Dior-sjefdesigner Raf Simons' tilnærming til hvordan han skal forvalte arven fra et av Paris' mest fornemme motehus: Ta en nydelig kjole med den tradisjonsrike new look-silhuetten fra førtitallet, kast den til en flokk med rabiessmittede hunder, fisk den opp når de er ferdig med den og tre den på vilkårlig starlet.

Et eller annet sted inne i dette kaoset er det et anstendig plagg som står og hyler og banker i døren og trygler om å bli satt fri.

 

Jeg vil være deg:

 



Zhang Ziyi: Utrolig nok er dette også et Simons-design for Dior - begge bilder er fra Diors haute couture-visning under den nylige moteuken i Paris - og det er vidunderlig. Den tyngste grunnen til å få snudd denne globale oppbevarmingen alle snakker om, må være at bare slik kan man beholde en regelmessig og anstendig vinter og behovet for plagg som dette.

 

Fina:

 

Linnea Dale: Dette bildet er tatt av kollega Nina Ruud da vi nylig var hjemme hos Linnea Dale for å intervjue henne til den faste spalten Bokettersynet - det kommer på trykk om noen uker - og Dale møtte oss i et nær perfekt slenge-hjemme-antrekk; bestående av basisplagg, men basisplagg som faller litt bedre og går litt bedre i hop enn basisplagg flest. Jeg tipper dette er nøye satt sammen for å se ut som om hun bare stod opp, dro hånden gjennom håret og tok på seg det som å på nærmeste stol. Bevis på at det som ser tilfeldigut, ikke er tilfeldig: De brillene, og de tåneglene.

 

I feel pretty:

 

Trenchcoats er det beste yttertøyet, og Burberry har den beste trenchcoaten. For alle sine utmerkede sider har Burberry imidlertid en lei trang til å lage rene kolleksjoner med bare dobbeltspente trenchcoats, mange av dem så bredspente at de kan få selv det vevreste lille siv av en person til å se ut som om de er klare for å invadere Ungarn. De med smalere knapperader er så mye bedre. Og de årene det er enkeltspente Burberry-frakker å få, er det egentlig bare å kaste seg over dem. Jeg liker best å bruke denne korte varianten til jeans, og knelange til skjørt og kjoler. Og så hæler, så klart. Når du går med et plagg som ble laget for bruk i skyttergravene under 1. verdenskrig, har du oppfylt fornuftskvoten i massevis. Da er det bare å være frivol med resten.

 

 

Ønskeliste:

Kåpe fra Alexander McQueen: Jeg kommer til min bunnløse beklagelse aldri til å ha verken penger eller attitude nok til å gå rundt med denne. Hun ser ut som den mest sexy hemmelig-opprørspolitikvinnen i den chiceste fremtidsdystopien jeg kan forestille meg.

 

Nå har du vært for lenge i motebransjen:



Veske fra Chanel: Jeg vet det! Vi lager en 2.55-veske med pels! Ja, men hva om de ikke skjønner at det er Chanel? Vi setter en dobbel-C-lås på? Ja, men hva om de fremdeles ikke skjønner at det er Chanel? Vi skriver "No 5" på fronten? Ja, men hva om de fremdeles ikke skjønner at det er Chanel?

Etc. etc.

 

Rojalistisk hjørne:

 



Kronprinsesse Mary: Jeg må alltid google navnesøsterdesigner Mary Katrantzou for å sjekke stavemåten - og det må jeg relativt ofte, for jeg elsker de lekent printkolliderende kjolene hennes, som er alt Peter Pilotto prøver på uten å få til. Dette Keira Knightly-ensemblet er en gammel favoritt. Marys utvalgte skulle kanskje hatt midjemønsteret -- er det et ord? -- men er ellers deilig skjelmsk og søt og både sommerlig og sømmelig. Og så er det fryktelig søtt at Frederik har valgt et slips som matcher. Det sies at menn viser kjærlighet gjennom handlinger, ved å fikse maskiner og bære ved. Jeg tror slipskomplementeringen er det kongelige motstykket. It must be love.

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits