Om mennene jeg kjenner. Og om trakasseringsdebatten, Aftenposten-kronikkene og #jegharopplevd.

Jeg fr om dagen svrt mange henvendelser p grunnlag av en kommentar jeg skrev i Dagbladet p onsdag, basert p en Facebook-statusoppdatering jeg hadde skrevet tidligere samme dag. Kommentaren ble skrevet samtidig som #jegharopplevd-emneknaggen oppstod, og grunnet publiseringstidspunktet/en uklarhet i Dagsnytt Atten samme kveld, ble den lest som respons p innleggene under emneknaggen. Det var den aldri ment som. Et nytt innlegg, skrevet etter at emneknaggen kom inn i debatten og lagt ut p Facebook torsdag morgen, er gjengitt under. Jeg str naturligvis inne for innholdet i den opprinnelige kommentaren som svar p virkelighetsbeskrivelsen i kronikkene

--

Jeg fr, av en eller annen grunn, lyst til skrive noe om mennene jeg kjenner. Om sjefene og mentorene som har backet meg opp. Om mine lojale kompiser og vennlige kollegaer. Om taxisjfrene som har tilbudt seg vente i bilen til de har sett meg trygt inn dren hjemme. Om fremmede som har gitt meg fine komplimenter. Om flrtepuser p byen som har tatt en uteblivende respons eller avvisning med stor ro og gtt videre.

Og s er det mennene som ikke oppfrer seg fint. Iblant oppfrer de seg hinsides uakseptabelt. Jeg har sttt p dem. Det har nok alle kvinner, noen hyppigere enn andre. Ofte lser slike situasjoner seg med en korrigering eller avvisning. Men ikke alltid. Det er et problem. Og hurra for tiltak, for holdningskampanjer overfor unge, for eksempel, hvis det kan avverge trakassering, sovevoldtekter og lignende.

Men hva om man snur sprsmlet: Hvor stor andel av mennene norske kvinner har mtt, har trakassert dem? Hvor mange har oppfrt seg drlig, sammenlignet med hvor mange som har oppfrt seg bra? For de aller fleste vil jeg tro den frste gruppen er ekstremt liten. Og ut fra dette tenker jeg tre ting. 1) Vitnesbyrdene om trakassering belyser et problem. Det er ingen grunn til mistro dem. 2) Det er viktig skille mellom trakassering, som man ikke fr bukt med, og vanligere tilnrmelser, som man kanskje ikke liker men greit kan avverge, uten at det er noen grunn til at dette skal fles traumatisk eller fornedrende. 3) Det er grunn til vre forsiktig og presis nr man skal konkludere og generalisere ut fra disse vitnesbyrdene, for ikke gi et forkjrt bilde av hvordan det er vre mann og kvinne i Norge i dag, og for ikke male en urettferdig karikatur av norske menn. Som for det aller meste er helt prima.

--

Siden det ogs er noe jeg fr sprsml om: Jeg har opplevd bde seksuell trakassering fra sjefer da jeg var yngre, seksuell sjikane via mail og unskede og dels ufine seksuelle fremstt. Jeg opplevde det som ubehagelig, og som svrt atypisk i mine samlede erfaringer med menn som kollegaer, sjefer, venner, kjrester. De jeg snakker med om snt, har noenlunde samme opplevelse: De har for det meste opplevd ubehageligheter, iblant direkte trakassering, men svrt sjelden. Jeg har ikke hatt behov for dele disse erfaringene under emneknaggen).

n kommentar

Norsk mann

17.04.2015 kl.19:24

takk! S deilig se en kvinne si at menn stort sett er lreite dyr...

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

35, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig vre lut lei av skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og s har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden fr sprsml om. Og s ns jeg p imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits