#MeToo - Hva tenker guttene som går over grensen?

Litt mer #metoo: I likhet med diskusjonen for to år siden, står det nå to typer argumenter mot hverandre, der den første sier mer eller mindre «det må være lov å prøve seg» og den andre sier «ikke snakk om klønete flørting, det handler om trakassering og alle vet forskjellen». Det er fristende å prøve å rydde:

1. Jeg tror en del menn og gutter, kanskje særlig de litt uerfarne, ser på kvinnen som den sterke parten i en situasjon der det tas en eller annen form for seksuelt initiativ, den som det er om å gjøre å bli sett av ? og at noen av dem derfor synes at det er provoserende at de ikke bare blir avvist, men også bebreidet for selve fremstøtet. I så henseende tror og håper jeg at en kampanje som #metoo kan gi innblikk i hvordan det føles å bli befølt e.l., og «tvunget» inn i en seksuelt ladet situasjon man aldri har gitt uttrykk for at man ønsker.

2. Når det er sagt, synes jeg også omgivelsene kan ha i mente at nær sagt alle ? kvinner som menn ? jevnlig er vitne til situasjoner der en svært seksuelt pågående mann lykkes ved nettopp å være pågående. Det er egentlig ikke så rart at gutter blir frustrerte når de ser andre praktisere nettopp det de får høre ikke sømmer seg, og oppnå det de vil med det ? mens de selv avvises når de prøver seg på det samme. Det disse guttene ikke får med seg, er at også i situasjonen der kvinnen fremstår som langt mer passiv enn mannen, er det en kommunikasjon, en ofte uuttalt signalisering av at begge parter trives med situasjonen ? og at samme fremgangsmåtte vil oppleves som veldig ubehagelig hvis ikke slike signaler tolkes riktig. Det går an å tenke både at dette er noe de må lære, og at det ikke er så rart om dette fremstår som vanskelig å få grep om.

3. Seksuell trakassering defineres ofte som «uønsket seksuell oppmerksomhet». Igjen hvis du er en relativt ung og uerfaren gutt er det ikke så rart hvis du spør deg selv om hvordan du egentlig skal skjønne at oppmerksomhet er uønsket ? særlig når #metoo-dekningen rommer både kvinner som forteller om rene seksuelle overgrep og kvinner som sier at de ikke liker å få meldinger med «så godt du skriver, hva med en date» og forventes å være glade for det. På en måte er det ikke helt realt å ta med det siste eksemplet, fordi det er så langt ute, men siden det ble sitert i Aftenposten er det verd å inkludere i et helhetsbilde av hvor vidt dette faktisk kan favne. Litt av denne grunnen synes jeg det er viktig å holde fast ved at fremstøt som sådan, mellom voksne mennesker, som regel ikke bør falle innunder det vi kaller trakassering, vel å merke dersom avvisningen blir tatt til følge. Dette er også en av grunnene til at det er viktig å ha litt forskjellige normsett for sosiale arenaer og profesjonelle arenaer, fordi maktforholdene er annerledes på jobb og handlingsrommet for den som blir gjenstand for fremstøtet er mindre.
(ETA: Ellers synes jeg det kan være en grei leveregel at all den tid de fleste av oss liker å fremstå som attraktive for andre og gjør visse anstrengelser for å være nettopp det, kan ingen av oss forvente å få seksuell oppmerksomhet kun av de vi vil ha det fra. Og at avvisninger, også av tilnærmelser som er uelegante og kanskje ubekvemme, godt kan skje med ro og omtanke).

4. Det betyr selvfølgelig ikke at man ikke skal holde fast ved de åpenbare skillelinjene ? at umotivert beføling, av en fremmed eller underordnet, er uakseptabelt, at dersom det er en bekjent skal man være godt inne i en flørt, at det å bli sint eller pushe etter at noen har trukket seg unna, ikke er greit, og at det da ikke betyr så mye at du syntes jenta bør ta det som en kompliment. Men nå når alle diskuterer hva som skal gjøres: I situasjonene utenfor de profesjonelle tror jeg det er et poeng å se verden slik den må fortone seg for en del gutter ? og bruke dette som utgangspunkt for å forklare grensene.

Blir mye nå, men i tillegg til å være en viktig debatt, er det jo interessant å se på disse forbisnakkingene og prøve å finne ut av hva de skyldes.

 

(Dette innlegget ble først postet på Facebook)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ingermerete

ingermerete

36, Oslo

Inger Merete Hobbelstad (f. 1980) er kulturjournalist, teateranmelder og filmanmelder i Dagbladet og burde egentlig være lut lei av å skrive etter endt arbeidsdag. Men den gang ei. Jo, og så har jeg mastergrad i Litteraturvitenskap med en oppgave som handlet om Homers "Iliaden". Hvilket jeg altfor sjelden får spørsmål om. Og så nås jeg på imh@dagbladet.no.

Kategorier

Arkiv

hits